Våre undersøkelser viser at kommunal økonomisk bærekraft ikke løses med matematikk eller regnskapsanalyser alene, skriver Magne Arild Damsgård. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Våre undersøkelser viser at kommunal økonomisk bærekraft ikke løses med matematikk eller regnskapsanalyser alene, skriver Magne Arild Damsgård. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hva med kommende generasjoner?

Har kommunene den oversikten som skal til for å ivareta det langsiktige perspektivet på økonomien, og de verktøyene som er nødvendige for få den?

Det viktige spørsmålet er om administrasjon og politikk samarbeider godt, og om det er en god impuls-kontroll.

Norske kommuner har økt sin gjeld betydelig de siste år. Dette har skjedd til tross for blant annet betydelige økninger i skatteinntekter.

En økning i gjeld vil kunne risikoeksponere den kommunal økonomiske bærekraft (KØB). Med KØB vil kommunen kunne definere det økonomiske handlingsrom og skape økonomiske rammer på kort og lang sikt.

Dette er også ivaretatt og stilt krav om i den nye  kommuneloven. Stortinget har med endringene stilt krav til kommunene om å sette måltall for økonomien. Det er grunn til å tro at det underliggende er behovet for ansvarlig økonomistyring i kommunene og et langsiktig fokus på økonomien.

Spørsmålene blir ofte om kommunene er opptatt av neste generasjon og har nødvendig oversikt over hva som skal til for å ivareta bærekraften og det langsiktige perspektivet på økonomien. Vi kan spørre: Har vi hensiktsmessige verktøy?

I prosjektet hvor Rana kommune og Nord universitet/handelshøyskolen i Bodø har forsket på KØB, er det sett på modeller og hva som påvirker prosessene i budsjett og økonomiplanleggingen og oppfølging. Etter å ha arbeidet med problemstillingen og studert både egen kommune og alle Norges kommuner, ser vi at det er viktige forhold som påvirker økonomien, men som en ikke finner i budsjett og regnskap.

Viktige forhold er blant annet hvilken holdning og kultur som er hos administrasjon og politikerne, rammer i økonomiarbeidet og hvilke prosesser som ligger til grunn for budsjett og planarbeidet. Våre undersøkelser viser at KØB ikke løses med matematikk eller regnskapsanalyser alene. Det må inviteres til en helhetstenkning med fokus på langsiktige konsekvenser av dagens vedtak.

Utgangspunktet er at alle i kommunen – både administrasjon og politikerne – må være enige om hva som er bærekraftig økonomi. I vurderingen av hva som er bærekraftig, er det viktigste ikke å finne fasiten på hvilke økonomiske tall som viser bærekraften. Det viktigste er at de økonomiske tallene er enkle å forstå for alle.

En må unngå diskusjoner om hvilke elementer og nivåer som skal inngå i en bærekraftig økonomi. Flere kommuner har valgt å ta elementene fra Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning – Dokument 3:5 (2014-2015). Ved å ta utgangspunktet i Riksrevisjonens rapport, har en unngått diskusjoner om hvilke handlingsregler som skal ligge til grunn.

Rana kommune har utarbeidet en modell (trekanten) for å visualisere bærekraften. Det er også utarbeidet en KØB-indeks for å vise bærekraftsnivåets utvikling over flere år. Det er videre utarbeidet bærekraftsavvik i kroner.

Slike verktøy gjør KØB-arbeidet enklere. Verktøyene har gjort det enkelt å formidle den økonomiske bærekraft. Det blir vanskelig å prioritere en sektor uten å se helheten.

Når alle er enige om hvordan den økonomiske situasjoner er og hvordan den kommer til å bli, er det enklere å diskutere de politiske prioriteringene. Rammene er lagt, og dersom rammene blir brutt, ser alle konsekvensene av slike brudd. Det betyr ikke at handlingsreglene er absolutte, men at det blir klart at en må ha en strategi for å komme i balanse i forhold til KØB innen rimelig tid.

Kommunepolitikere er opptatt av kommende generasjoner og bærekraft. Imidlertid er det ofte vanskelige saker som det er behov for å løse på kort sikt. Ved å fokusere på helheten blir prioritetsarbeidet enklere. Skal en øke kostnadene i en sektor, må man redusere tilsvarende i en annen.

Prioritering er vanskelig og ofte ubehagelig. Det er viktig at prioriteringen blir gjort slik at KØB behovet blir ivaretatt, og at kommende generasjoner for gode vilkår for å utvikle sitt samfunn.

Det viktige spørsmålet er om administrasjon og politikk samarbeider godt, og om det er en god administrativ og politisk impulskontroll.