Regjeringen kommer til å ha høyt trykk på arbeidet med å skaffe læreplasser, skriver Tom Erlend Skaug. Bildet er fra da statsminister Erna Solberg åpnet utstillingen «Fremtidens yrkesfag» på Teknisk museum i fjor høst. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Regjeringen satser på yrkesfag

Debatt. Flere velger yrkesfag, og flere får læreplass. Det er bra, for vi trenger flere dyktige fagarbeidere fremover. Men vi er ikke i mål.
8.2 2019 08:54

Yrkesfag er et satsingsområde for regjeringen, fordi vi trenger flere fagarbeidere for å trygge velferdssamfunnet vårt fremover. Vi vil at fagutdanningene i videregående opplæring skal bli mer praksisnære og mindre teoretiske. Norge kan komme til å mangle fagarbeidere i fremtiden. Ifølge SSB kan vi trenge så mange som 70.000 flere fagarbeidere i 2035.

Skal vi komme i mål, trengs det flere læreplasser og flere tilpassede utdanningsløp, som for eksempel praksisbrev og lærekandidatordningen. Vi ønsker også åpne for flere vekslingsmodeller for å gi elevene tidligere kontakt med den jobben de skal ut i.

Fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start.

  • Vi utvider fra åtte til ti utdanningsprogrammer, fag som nesten ikke har søkere fases ut.
  • Vi fornyer fellesfagene på yrkesfag som vil gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det ungdommen møter i sin arbeidshverdag.
  • Vi innfører vi et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for gi flere elever mulighet til yrkesretting tidligere.

Vi har også gjort viktige grep for å skaffe flere læreplasser. For eksempel er lærlingtilskuddet økt med 21.000 kroner per kontrakt i vår periode. Til sammenligning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering.

Vi har også innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud, og vi har innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger.

Ole Petter Pedersen skriver i Kommunal Rapport nr. 3 at 2018 var et fiaskoår for yrkesfagene. Det er jeg helt uenig i. Flere velger yrkesfag, og aldri har flere fått læreplass. De fleste ungdommer som ønsker det, får læreplass.

Analyser fra Utdanningsdirektoratet viser at blant ungdom med mer enn 40 karakterpoeng, får nesten ni av ti læreplass. Det er også mange ungdommer med svake karakterer og høyt fravær som får læreplass.

Andre ungdommer sliter med å få innpass. Disse ungdommene finner vi i alle fylker og i alle utdanningsprogrammer. Fra statistikken ser vi at foreldrenes utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn har betydning. Vi vet også at en del ungdommer har ulike former for personlige utfordringer som gjør at både det å søke og å gi et godt inntrykk i søkeprosessen er vanskelig.

En del ungdommer har altså behov for mye støtte og hjelp for å lykkes. Derfor har regjeringen de siste årene bevilget 20 millioner kroner årlig for å styrke det lokale arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter.

Det er også viktig å understreke at de fleste elevene som mangler læreplass, ikke faller ut. Mange får en opplæringskontrakt eller starter i fagopplæring i skole. En del går tilbake til skolebenken, noen får læreplass senere, og en del går ut i arbeid.

Vi vet også at en del av dem som begynner på yrkesfag allerede fra starten har planlagt å ta påbygging til generell studiekompetanse.

Jeg er helt enig med Pedersen i at vi må fortsette arbeidet med å skaffe flere læreplasser. Vi skal gjøre enda mer for at flere av dem som ønsker det, får læreplass. Men pilene peker i riktig retning. Og jeg kan love Pedersen at vi i regjeringen kommer til å ha høyt trykk på dette viktige arbeidet også fremover.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!