Lokalpolitikerne bør kunne gi bevilling til salg av øl i kiosker og på bensinstasjoner, mener Iman Winkelman. Illustrasjonsfoto: Roar Christiansen, BT/MTB scanpix
Lokalpolitikerne bør kunne gi bevilling til salg av øl i kiosker og på bensinstasjoner, mener Iman Winkelman. Illustrasjonsfoto: Roar Christiansen, BT/MTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Lokalpolitikerne vet best

Stortinget har nedlagt forbud mot at lokalpolitikere kan få avgjøre søknader om salgsbevilling fra kiosker og bensinstasjoner. Hvem sa at rikspolitikerne vet best når det gjelder servicehandelens tilbud og tilstedeværelse lokalt? 

Vi er sammen med våre medlemmer opptatt av et sterkt og levende lokaldemokrati – først og fremst fordi mange av våre forhandlere driver sin virksomhet i et nært og godt samspill med lokale myndigheter, og det foreligger en sterk gjensidig forståelse for at servicehandelen leverer et viktig tilbud til de som bor og ferdes lokalt.

Ved siden av å levere drivstoff, representerer bensinstasjonene i distriktet ofte også et viktig servicepunkt der det omsettes dagligvarer, posttjenester og foretas utlevering av apotekvarer.

Vårt engasjement for lokaldemokratiet henger også nært sammen med måten man i dag har innrettet regelverket for søknader om salgsbevilling for alkoholsvake drikker på. For mens kommunene har blitt gitt full adgang til å behandle søknader om salgsbevilling fra dagligvarenæringen, har Stortinget umyndiggjort lokalpolitikerne når det gjelder spørsmålet om servicehandelens tilbud. I henhold til statens alkoholforskrift paragraf 3-4 kan det ikke gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk til kiosk eller bensinstasjon. 

Dagens regelverk er effektivt til hinder for lokal beslutningsrett i de tilfeller der bensinstasjonen for alle praktiske formål er å anse som en lokalbutikk, men der det statlige salgsbevillingsforbudet ikke gjør det mulig for lokalpolitikere å ta hensyn til dette som grunnlag for å bevare servicetilbudet i eget nærområde. Dette går ikke bare ut over innbyggerne på steder som Storjord og Bangsund, men rammer også arbeidsplassene i servicehandelen ved at et allerede svakt omsetnings- og fortjenestegrunnlag svekkes ytterligere. 

Flere lokale folkevalgte opplever at dagens statlige forbud er til hinder for å finne gode løsninger lokalt. Pragmatisme stanger mot statlige prinsipper, og ofte er det knockout for løsninger som er til beste for både innbyggere og lokale arbeidsplasser.

Andre stiller spørsmål ved hvorvidt dagens regelverk er hensiktsmessig, all den tid dagligvarebutikkene i økende grad tilbyr drivstoff og el-ladepunkter for elbil, og der konkurransesituasjonen skulle tilsi at en likebehandling mellom alle aktørene var på sin plass.

Vi har også opplevd at stortingspolitikere blir svar skyldig når de blir utfordret på hvorfor de digitale dagligvareaktørene kan levere alkoholsvake drikker rett hjem, samtidig som våre medlemmers forbud begrunnes med et ønske om å begrense tilgjengeligheten til de samme varene.

All den tid våre nære bransjekonkurrenter har fått behandlet og innvilget over 4.500 salgsbevillingssøknader, har vi problemer med å forstå hvorfor Stortinget i realiteten skal avgjøre servicehandelens tilbud og tilstedeværelse lokalt.

Kanskje er også dette et område der man kan legge til rette for økt kommunal frihet som del av et tverrpolitisk ønske om å styrke lokaldemokratiet?