Nye metoder for materialgjenvinning vil gi miljøgevinster på lang sikt, men er ikke nødvendigvis bedriftsøkonomisk lønnsomme på kort sikt, påpeker Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix
Nye metoder for materialgjenvinning vil gi miljøgevinster på lang sikt, men er ikke nødvendigvis bedriftsøkonomisk lønnsomme på kort sikt, påpeker Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Nytt selvkostregime må ta hensyn til ressursutnyttelsen

Kostnader for avfallshåndtering kan ikke beregnes ut fra gårsdagens teknologi og forbrukersamfunn. Bedre klima trumfer god avkastning.

I vår tid driver avfallsbransjen med langt mer enn å hente søppel.

I et innlegg i Kommunal Rapport stiller Gunnar Grini i Norsk Industri seg undrende til pengebruken i deler av den kommunale avfallsbransjen. Han klager på overdimensjonerte avfallsanlegg, og mener vi heller bør applaudere de som løser avfallsoppgavene like godt og mer effektivt. I vår tid driver imidlertid avfallsbransjen med langt mer enn å hente søppel.

Ifølge FN vil det være 9,8 milliarder mennesker på jorden i 2050. For at alle skal overleve, er vi nødt til å tidoble ressursproduktiviteten. Det er årsaken til at stadig flere snakker om sirkulær økonomi.

Mens lineær økonomi kjennetegnes ved forbrukersamfunn og kjøp-og-kast-mentalitet, handler sirkulær økonomi om hvordan ressurser kan forbli i økonomien lengst mulig. Dette skjer ved redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Det skjer også ved at ressursene gjenbrukes til andre ting enn sitt opprinnelige formål. Materialgjenvinning, deling og fornybar innsats reduserer både svinn, søppel og utslipp.

EU har satt materialgjenvinningsmål for husholdningsavfall og lignende på 55 prosent innen 2025, 60 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2035. Det stiller store krav til avfallshåndtering.

Samfunnsoppdraget til den kommunale avfallsbransjens er gitt gjennom forurensningsloven. Det innebærer at vi må gjøre investeringer for å levere gode og bærekraftige tjenester. Når nye løsninger skal velges, er det miljøet og anstendige arbeidsvilkår for de ansatte som veier tyngst.

Kommersielle aktører har naturligvis et annet oppdrag. De skal først og fremst tjene penger til sine eiere. Når de klager over at kommunene ikke har noen insentiver til effektiv drift, definerer de nok «effektiv» som «høyest mulig avkastning». Det er ikke alltid kompatibelt med bærekraftig drift.

Økonomi er selvsagt viktig, men i en sirkulær økonomi er ressursproduktivitet enda viktigere. Alle nye metoder vil i en periode gi høyere kostnader. Derfor kan investeringer oppfattes som bedriftsøkonomisk lite lønnsomme på kort sikt. Miljøgevinster høstes imidlertid på lang sikt.

Overgang til sirkulær økonomi gjør at grunnleggende samfunnsoppgaver ikke løses tilfredsstillende med dagens system og teknologi. Det gjelder også selvkostreglene, som sier at kommunens gebyrer ikke kan overstige hva det koster å levere tjenesten.

Kommunale avfallsselskaper har vist at de kan være innovative for å nå målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Lindum AS, som er 100 prosent eid av Drammen kommune, setter langsiktige miljømål for driften, og investerer mye i forskning og utvikling. Det har blant annet resultert i Norges eneste kommersielle biogassanlegg, som både er lønnsomt og leverer biogass som drivstoff til kollektivtransport og renovasjonsbiler lokalt.

Norge er avhengig av slike innovasjoner for å sikre grønn vekst, og ikke bare økonomisk vekst. Et nytt selvkostregime må derfor ta hensyn til en sirkulær økonomi der bedre utnyttelse av ressursene står sentralt. Et rent finansielt selvkostregime er skivebom.