Får vi Norsk Industri med på laget?

«Får vi Norsk Industri med på laget for å sikre norsk industris overgang til sirkulærøkonomi?», burde vært overskriften når det gjelder deponi og norske kommuner, Stein Lier-Hansen.

Deponiet på Langøya blir fullt en dag, og jo mer vi importerer, jo fortere skjer det. Du sier 2022, NOAH og Bellona opererer med 2024 og 2026, gitt visse forutsetninger.

At det haster så veldig nå, må vel nesten NOAH selv og kanskje også dere ta deler av ansvaret for, siden det ikke kreves romfartsteknologi for å beregne når et hull blir fullt.

Om kommunenes manglende engasjement skriver du, men Porsgrunn kommune har vært en sterk pådriver på å løse disse problemene ved roten de siste fire årene, ikke ved å fortsette gårsdagens praksis.

Derfor mener jeg det er relevant å spørre Norsk Industri om:

• Kan dere bidra til å offentliggjøre hvilke industriaktører som er avhengige av et volumdeponi, og at vi dermed kan sette søkelys på hva som er alternative teknologiske løsninger? De finnes, og kommer til å bli utviklet i større og raskere grad når den kommersielle oppsiden blir tydelig for bransjen som i dag jobber med innovasjon. Min påstand er at samtlige ønsker seg en plan B, de fleste har en plan B, men velger plan A fordi den er billigst. Kronos Titan har fått walkover i en lang periode med hensyn til å iverksette rensing som gjøres andre steder i verden.

• Kan dere gjøre mer for de små teknologiselskapene som jobber med måter å forandre verden på? De jobber i motbakke, fordi det er så mye penger og stor makt i å bevare dagens praksis. Fakta er at de fleste avfallsforbrenningsanleggene ønsker å rense flygeasken og redusere mengdene farlig avfall til deponi.

• Hva gjør dere for å hjelpe prosjekter som eksempelvis Raudsand-prosjektet, som ønsker å løse farlig avfallsstrømmer med teknologi, og deponere den siste uunngåelige resten i fjellhaller som er langt fra folk og laget til formålet – ikke gjenbruke hull i fjellet som aldri var laget for å være tett lagringsplass?

Disse gruvene i Brevik burde Norsk Industri engasjere seg i ut ifra hva kan gruvene og nærhet til Norges største punktutslipp av CO₂ kan brukes til som er langsiktig og sirkulærøkonomisk.

Har jeg oversett at Norsk Industri kan ha heiet på eksempelvis algeprosjekt i gruvene, slik det gjøres og klappes for i Finnfjord? Fakta er at Brevik-alternativet er dødt som deponi for farlig avfall etter at både Porsgrunn kommune og Norcem har avvist etableringen. Norcem har som kjent konsesjon til 2040.

Det var tre kjappe utfordringer. Men det Norsk Industri og beslutningstakere bør svare på, er fakta og utfordringer gitt i det grundigere høringssvaret Brevik Vel skrev til NOAHs konsekvensutredning om deponering av farlig avfall i Breviks gruver.