Om bare fire år er anlegget på Langøya fullt, og det haster med å få på plass nye løsninger, skriver Stein Lier-Hansen. Foto: NOAH
Om bare fire år er anlegget på Langøya fullt, og det haster med å få på plass nye løsninger, skriver Stein Lier-Hansen. Foto: NOAH
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Nytt deponi og norske kommuner

Vi undres over kommunenes fravær i debatten om etableringen av et nytt deponi for farlig avfall.

Får vi KS med på laget for å sikre minst ett nytt anlegg i Norge som kan håndtere farlig avfall?

På 1980-tallet vedtok Stortinget hovedlinjene for det norske systemet for spesialavfall. Dette systemet har vært robust. Vårt system for håndtering av farlig avfall baserer seg på en kombinasjon av god nasjonal behandlingskapasitet, i tillegg til samarbeid med andre nordiske og nordeuropeiske land.

Dette er viktig, fordi Norge må oppfylle sine forpliktelser iht. FNs Baselkonvensjon og fordi industrien trenger forutsigbarhet for at det finnes tilgjengelig kapasitet til å håndtere farlig avfall som oppstår.

Norsk Avfallshåndterings (NOAH) behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand har nå i over 25 år vært en bærebjelke i systemet for håndtering av farlig avfall. Men om kun fire år er anlegget fullt. Langøya skal rehabiliteres og tilbakeføres til et friluftsområde på 800 mål.

Hvis virksomheten på Langøya opphører uten at det etableres ny behandlingskapasitet, vil industrien kastes ut i usikkerhet, og Norges bidrag til de fellesnordiske behandlingsløsningene vil bli sterkt redusert.

Dette må vi unngå – og nå haster det.

Etter at deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall trådde i kraft i 2009, har anlegget på Langøya også vært viktig for å ta hånd om økende mengder flygeaske fra moderne avfallsforbrenningsanlegg. Flygeaske er farlig avfall og oppstår ved energiutnyttelse av vanlig husholdningsavfall og næringsavfall.

Flere forbrenningsanlegg eies og driftes av norske kommuner. NOAHs anlegg har vært en forutsetning for at disse forbrenningsanleggene har en trygg og god løsning for å håndtere det farlige avfallet som oppstår når husholdningsavfall, som ikke blir materialgjenvunnet, brennes og blir til energi og varme.

Vi undres derfor over kommunenes fravær i debatten om etableringen av et nytt deponi. Kapasiteten ved NOAHs anlegg på Langøya brukt opp i 2022. Da er, så vidt vi kan forstå, både norsk industri og kommuner avhengig av nyetablering av behandlingsløsninger, for å håndtere farlig avfall som oppstår.

Industrien har lenge vært tydelig: Vi trenger minst ett nytt deponi som kan håndtere uorganisk farlig avfall. Klima- og miljøministeren må nå få på plass en løsning som dekker fremtidens behov.

Norske kommuner produserer også farlig avfall. Får vi kommunesektorens organisasjon med på laget for å sikre minst ett nytt anlegg i Norge som kan håndtere det uorganiske farlige avfallet som oppstår?