Nye svømmehaller krever tett oppfølging

Obligatorisk svømmeopplæring og krav om svømmedyktighet krever gode anlegg, og de fleste steder er det et ønske fra lokalbefolkningen om å ha et godt svømmetilbud i kommunen.

Det finnes om lag 800 offentlige svømmehaller i Norge, og de fleste ble bygd på 60- og 70-tallet. Mange av de eksisterende badeanleggene er dermed overmodne for totalrehabilitering eller utskifting.

Hvert år bygges det i gjennomsnitt seks svømmehaller, og et raskt søk på internett viser at minst et 20-talls kommuner nå diskuterer eller er i gang med å planlegge nye svømmehaller.

For kommunen og ledelsen i kommunen vil en ny eller totalrehabilitert svømmehall være et prestisjeprosjekt og en stor investering. Ofte er debatten om nye svømmehaller preget av begreper som forsinkelse, kostnadssprekk, høye driftskostnader og skadesaker knyttet til feil løsninger og kvalitet.

Det finnes ferske eksempler der kommunen måtte heve kontrakten med entreprenøren på grunn av manglende kvalitet.

Samtidig finnes det svært vellykkede prosjekter som Holmen svømmehall i Asker, Fyret på Jøa og teknisk oppgradering av Pirbadet i Trondheim.

Svømmeanlegg utgjør en mikroskopisk del av byggemarkedet, samtidig som dette er svært komplekse og krevende bygg, både når det gjelder å bygge og drifte.

Forskning viser at det generelt i byggeprosjekter tas for lett på prosjekteierstyring, valg av prosjektledelse og riktige leverandører som arkitekt, rådgivere og entreprenører. I spesielt komplekse prosjekter med særskilte krav til materialer og løsninger er disse faktorene helt avgjørende for å unngå forsinkelser, dårlig kvalitet og budsjettsprekk.

Svømmeanlegg er komplekse spesialbygg som krever tett oppfølging fra prosjekteier. Lærdom fra tidligere vellykkede prosjekter og bevissthet om hva som er suksessfaktorer, er avgjørende for å få til et godt svømmeanlegg.

I forbindelse med slike anskaffelser er det imidlertid dessverre ofte slik at pris blir prioritert foran kompetanse. Anbud legges ofte ut så tidlig som mulig, og en totalentreprenør overtar prosjektet. Dermed gir byggherren kontrollen til en tredjepart og blir selv sittende i passasjersetet. Hvis entreprenøren ikke har god nok kompetanse på svømmehaller eller slurver underveis, så bærer det fort galt av sted.

Også når det gjelder driften av svømmeanleggene, er det mye å spare på at kvaliteten som bygges er god. I en doktoravhandling anslås det at energibruken kan kuttes med 28 prosent, snaue 250 gigawattimer (GWh) årlig, på mer effektiv energibruk. Dette er midler som kommunene kan bruke til gode formål fremfor drift av svømmehall.

En stor utskifting og oppgradering av svømmehaller er på gang rundt i hele Norge. Kommunen som bestiller og prosjekteier, må ta en aktiv og engasjert rolle i hele gjennomføringen av prosjektet, og følge det tett helt til svømmehallen er ferdig. Dette er helt avgjørende for å sikre svømmehaller med god kvalitet til riktig pris, og som gir både barn og voksne et godt svømmetilbud i hele landet.