Unødvendig vannsløsing

Vårflommen i år gjorde store skader på hus og hjem. Vannmassene illustrerte klimaforskernes forventning om villere og våtere vær. Det avslørte at Norge har et stort etterslep å tette på infrastruktur for vann og avløp.

Vannet forsvant like fort som det kom. Tørken i sommer har ødelagt avlinger og vist at Norge bare uker etter at vi vasset i flomvann, er sårbart for vannmangel. Klimaet drives mot det ekstreme. Nå må vi raskt tenke på hvordan vi skal ruste oss for framtiden.

Kampen om å forstå, kontrollere og fordele vannet har vært blant de lange linjene i menneskets historie. I Norge har vi tatt vannet for gitt, men det kan vi ikke lenger. Nå kommer tiår – kanskje hundreår – der effektiv håndtering av vann også blir viktig for oss. Hva må til for at vi skal klare det?

Etter mitt syn er det tre hovedgrep som må tas: To av det offentlige, og ett av oss alle.

For det første må vi ta i bruk ny teknologi. Nesten en tredjedel av vannet i det offentlige nettet sløses bort – enten i transport eller hjemme hos Ola og Kari nordmann. Små, enkle grep gjør en stor forskjell.

Å bytte ut gamle kraner, vannblandere og rør gir stor effektiviseringsgevinst. Svensk forsking viser at det er mulig å redusere varmtvannsforbruket med en fjerdedel bare ved å bytte ut gamle vannblandere med nyere løsninger – en enkel oppgradering som ikke krever endrede hverdagsvaner.

Her kommer vi til det andre hovedgrepet: Det offentlige må gå foran.

I Danmark har offentlige bygg tatt grep for å effektivisere vannbruken gjennom å oppgradere slitte løsninger. Herlev sykehus reduserte varmtvannsbruken med 63 prosent bare ved å bytte ut gamle kraner med nye. På samme måte kuttet Kastrup Lufthavn sitt samlede vannforbruk med 24 prosent.

Alt tyder på at tørken i sommer er et forvarsel om hvilket klima vi kommer til å få de neste tiårene. Derfor bør ikke investering i effektiv vannteknologi være noe som det bare oppfordres til – regelverket må også tilpasses en ny tid.

Dette gjelder særlig offentlige bygg. Det er ingen grunn til å akseptere at nye bygninger velger annet enn de mest vann- og energieffektive løsningene. Et startpunkt bør være å oppdatere regelverket slik at alle offentlige nybygg følger den såkalte BREEAM-standarden, den internasjonale standarden for effektiv og bærekraftig ressursbruk i bygninger og infrastruktur.

Et nytt klima vil kreve mye av oss. Holdninger må endres, atferdsmønstre fornyes. Første steg for å sikre oss mot vannmangel er å sørge for at teknologien hjelper oss å bruke det dyrebare vannet så effektivt som mulig.