Teknologi er Norges viktigste bølgebryter

Diskusjoner om velferdsutfordringer knyttet til eldrebølgen, som snart treffer Norge med full styrke, ender ofte i en retorisk dragkamp om «kald teknologi» versus «varme hender».

Heldigvis er virkeligheten mindre endimensjonal, og heldigvis er samfunnets eldste klokere enn det gis inntrykk av i mange medier.

Samfunnets seniorer er mer ressurssterke og teknologisk oppdaterte enn noen generasjon før dem. En undersøkelse gjennomført av Norstat viser at så mange som sju av ti eldre over 60 år vil ha mer digital velferd.

Samtidig viser en annen undersøkelse blant landets ordførere og rådmenn at hver femte kommune anser seg selv som en digital sinke. Hele 59 prosent av kommunene mener selv de kun er gjennomsnittlig flinke til å utnytte den teknologiske utviklingen.

Mens eldre ber om bedre teknologisk støtte, makter Kommune-Norge altså ikke å henge med. Og gapet mellom eldres behov og kommunenes tilbud vil bare øke om ingen tar grep. Vi har derfor en jobb å gjøre. Og med vi mener jeg politikere, ansatte i forvaltningen og oss næringslivsledere. Sammen må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde velferdssamfunnet i en framtid der Norges økonomiske modell utfordres i takt med en aldrende befolkning.

Innen 2060 vil det være fire eldre over 67 per 10 i jobb, ifølge tall fra regjeringen. Allerede i 2040 vil vi ha dobbelt så mange over 80 år som i dag. De økonomiske konsekvensene av en aldrende befolkning vil slå inn i vår nasjonale økonomi om få år. Vi trenger nye løsninger.

Undersøkelser fra analysebyrået NyAnalyse viser at vi kan spare 23 milliarder kroner i året ved en moderat effekt av velferdsteknologi. Det betyr at 19.000 flere eldre kan bo hjemme framfor på sykehjem.

Er vi flinke til å bygge smarte bygg, bruke fallsensorer, tilby trygghetsalarmer og innføre vandrealarmer, kan besparelsen bli hele 41 milliarder. Økt bruk av roboter, sensorer og aktiv bruk av data i sanntid vil i så fall sikre at flere titusen årsverk kan brukes til mer varm omsorg og mer treffsikker hjelp.

I tillegg viser forsking at teknologi øker engasjementet og tryggheten til eldre, deres pårørende og ansatte i helse- og omsorgssektoren. Den gjør hverdagen bedre og mer interessant.

Kommuneledere flest har forstått dette, og nærmest alle kommuner er opptatt av velferdsteknologiens muligheter. Framdrift og ambisjoner varierer imidlertid mye. For mye med tanke på nordmenns behov og ønsker. For mye med tanke på utfordringen som venter.

Årsakene til at Kommune-Norge ikke makter å ta ut velferdsteknologienes potensial, er ofte mangel på en overordnet strategi. Hensiktsmessig bruk av velferdsteknologi krever langsiktig planlegging og koordinert innsats i mange ledd. Politikerne må sikre økonomisk handlingsrom og langsiktighet. Kommunale ledere må involvere seg og vise interesse. De må forankre, koordinere og være forberedt på motstand når maktbalansene i organisasjonene forskyves – for det vil skje.

Ansatte må akseptere nye arbeidsmetoder og tett samarbeid med yrkesgrupper man før kanskje aldri har forholdt seg til. Tilbake får man ny kompetanse og høyst sannsynlig en mer spennende hverdag.

Vi som tilhører privat sektor, må bli flinkere til å lytte. Det handler om å forstå kommunenes behov slik at vi kan skreddersy tjenester og produkter.

Vi bør i tillegg utvikle nye løsninger på åpne innovasjonsplattformer som sikrer kommunene frihet til å velge andre leverandører når tjenestene skal videreutvikles og utvides. Åpenhet er viktig for at velferdsteknologien skal bli enda bedre og mer effektiv framover.

Det vil koste tid og penger. Vi kan likevel ikke la være å utvikle og ta i bruk teknologi som kan gi eldre flere år i eget hjem og øke manges livskvalitet. Eldrebølgen kommer. Velferdsteknologi kan bli vår beste og mest effektive bølgebryter.