Inntektene fra reiseliv er nesten tre ganger så høye som skatten fra sjømatnæringen, skriver Kristin K. Devold. Illustrasjonsfoto: Therese Alice Sanne, NTB scanpix
Inntektene fra reiseliv er nesten tre ganger så høye som skatten fra sjømatnæringen, skriver Kristin K. Devold. Illustrasjonsfoto: Therese Alice Sanne, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Reiselivet er kommunens beste venn

Det viktigste for kommunene er å ha arbeidsplasser med innbyggere som skatter lokalt. Det kan reiselivet levere. Derfor er reiselivet kommunens beste venn.

De ordførerne som satser på reiseliv, vil få flere arbeidsplasser og økte inntekter til kommunekassa.

Verdien av å skape arbeidsplasser er et tema som preger den politiske agendaen overalt i disse dager. Norge trenger flere arbeidsplasser, og vi trenger å få flere som ikke jobber, ut i arbeid.

Regjeringens perspektivmelding viser at Norge trenger 1 million nye jobber innen 2060 for å ta unna eldrebølgen. Reiselivet er en voksende næring som skaper arbeidsplasser i en tid der mange andre næringer nedbemanner.

Reiseliv er en viktig sysselsettingsmotor rundt om i norske kommuner. Innen overnatting og servering har sysselsettingen vokst med 30 prosent de siste ti årene. I 2016 og 2017 var overnatting og servering og bygg og anlegg de to næringene med høyest vekst i sysselsettingen.

Bygg og anlegg mottok over statsbudsjettet store, offentlige investeringer i bygg og vei for å smøre økonomien. Tilsvarende satsing er ikke gitt til reiselivet. Likevel er reiselivets 160.000 årsverk i dag mer enn oljeboring, fiskeoppdrett og landbruk til sammen.

Dette er tall de aller fleste kommuner bør være veldig opptatt av. For det som står øverst på ordførerens ønskeliste, er flere jobber. Mange ordførere tror de lever av næringer som tradisjonell industri. Det som kjennetegner mange industribedrifter, er at de har store overskudd, høy grad av automatisering, men gjerne få ansatte.

Kommunene får ikke overskuddsskatten fra disse bedriftene – den går rett til staten. Det kommunene får, er skatten fra dem som jobber i bedriftene. Det betyr at hvis kommunene vil ha flere og bedre skoler, eldreomsorg og barnehager, må ordføreren satse på de næringene som har mange ansatte, som reiselivet.

Ifølge en fersk rapport fra Menon Economics får landets ordførere 4,4 milliarder kroner i skatteinntekter fra dem som jobber i reiselivet. Det er mer enn skatteinntektene fra hele prosessindustrien, som kraftkrevende foredling av tre, metall, mineraler og ulik typer kjemisk industri (3,5 milliarder).

Inntektene fra reiseliv er nesten tre ganger så høye som skatten fra sjømatnæringen (1,6 milliarder) – som også inkluderer oppdrett, fiskeri og industriforedling. Det betyr at et hotell med lite overskudd og mange ansatte kan være en viktigere inntektskilde for kommunen enn en bedrift med høy omsetning og store overskudd, men med få ansatte.

I tillegg gir ringvirkningene innen bygg og anlegg knyttet til hyttebygging og nye hoteller vekst i reiselivet.

Det viktigste for landets kommuner er å få unge familier i arbeid til å bosette seg der. En befolkning som bidrar med skatt er den viktigste motvekten til å finansiere eldrebølge og utenforskap. Reiselivet er avgjørende for å skape bolyst. Våre bedrifter skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil bli boende og flytte dit. En kommune uten reiseliv vil slite med å holde på sine innbyggere.

Før flyttet folk dit det lå en stor industribedrift. Nå flytter folk dit de vil bo – et sted med jobbmuligheter og gode aktivitetstilbud for hele familien. Attraktive bedrifter flytter etter.

I reiseliv er hver tredje ansatt under 24 år, og 41 prosent har utenlandsk bakgrunn. Det viser at reiselivet er en stor ungdoms- og integreringsnæring. Når vi samtidig vet at halvparten av sosialhjelpsmottakerne er innvandrere, blir det tydelig at dette er viktige grupper å sysselsette. Vi er nødt til å satse på bransjer som evner å inkludere ungdom og innvandrere i jobb.

Internasjonalt spås næringen å vokse med 50 prosent innen 2030, ifølge Verdens turismeorganisasjon (UNWTO). Hvis vi skal klare å ta vår del av den internasjonale turistveksten, må vi ha alle landets ordførere med på laget. Altfor mange ordførere er ikke bevisst deres eget lokale reiselivs betydning for vekst og skatteinngang i kommunen.

Neste år er det kommunevalg. Hele Norges befolkning vil ha flere og trygge arbeidsplasser i sin kommune. Da gjelder det å stemme på de partiene som tilrettelegger for at hoteller, restauranter, serveringssteder og opplevelsesbedrifter fortsetter å vokse.

De ordførerne som satser på reiseliv, vil få flere arbeidsplasser og økte inntekter til kommunekassa. Vi står klare til møter og dialog med nåværende og framtidige ordførere over hele landet.