Overkjører lokaldemokratiet

Jeg registrerer at Kommunal Rapport ved nyhetsredaktøren den 3. mai går ut og synser om situasjonen som er oppstått etter at statsråd Monica Mæland gjorde grensevedtak i Tysfjord, mellom nye Narvik og nye Hamarøy kommune.

Redaktøren er uten lokalkunnskap og forståelse, og evner derved ikke å se at statsråden tegner kunstig grense og overkjører lokaldemokratiet.

Det som først slår meg, er nyhetsredaktørens manglende kunnskap til inndelingslova. Skulle forvente at Kommunal Rapport, som er vel ansett og anerkjent, hadde kjennskap til den. Isteden løper man straks på båndet og prater i vei om økonomi og storebror og lillebror.

Ett er at summen som nevnes angående kraftanlegget er noe optimistisk. Dette kan de sjekke ved en kontakt til Tysfjord kommune.

Når Kommunal Rapport allikevel mener de har dekning for å snakke om økonomi, bør de også nevne sjøarealene i Tysfjord. Det er ikke ubetydelig havbruk i fjordbassenget, og ved statsråd Mælands beslutning havner nær 100 prosent sørover til nye Hamarøy.

Men dette dreier seg ikke om økonomi. Inndelingslova er tindrende klar angående deling. Dette skal skje etter at naturlig tilhørighet, identitet, tilknytning og kommunikasjon/ferdselsmønstre som gjenspeiler kommunen/området som deles legges til grunn – i dette tilfellet dagens Tysfjord kommune.

Fylkesmannen i Nordland fikk oppdraget med å foreslå ny grense i Tysfjord. Fylkesmannen fulgte inndelingslova forbilledlig, og kom med en konklusjon som gjenspeiler dagens virkelighet, og som var bredt akseptert. Det er bare å se på flere innbyggerinitiativ, uttalelser fra grendelag og grunneiere.

Men statsråd Mæland velger å hoppe over alle faglige råd og ender opp med et ikke anbefalt alternativ. Selvsagt reageres det på dette.

Det gjøres poeng ut av at det ikke bor noen i berørte områder. Korrekt, ikke fastboende, det er bare noen få. Men det er mange som har sine røtter her, og som i dag har eiendommene etter foreldre/besteforeldre som benyttes flittig og ivaretas godt etter samme tradisjon som deres forfedre har gjort opp gjennom tidene.

Og for å forstå den sterke tilhørigheten, må man sette seg inn i lokale forhold. Sementfabrikken Norcem i Kjøpsvik feirer i år 100 år. Kraftanlegget i Sørfjord ble bygd samtidig av bedriften for å levere elektrisk kraft til produksjonen.

Det er sterke bånd her. Folk rodde på jobb til fabrikken, ut av de nærmeste fjordene, og mange flyttet etter hvert til Kjøpsvik og jobb ved fabrikken. Men de beholdt sine hjemsteder. Båndene er som sagt sterke, og nettopp identitet og tilhørighet skal vektlegges først jf. inndelingslova.

Det gjøres poeng ut av lulesamisk kjerneområde. I Tysfjord var det ved valget høsten 2017 registrert 284 personer i samemanntallet. Det er faktisk flere registrert i Kjøpsvik/østsiden av Tysfjord enn i hele dagens Hamarøy kommune. Sametingsrådets innblanding i grensespørsmålet splitter her den samiske befolkningen.

Det faktiske her er at Sametinget ikke har markert noe syn, det er sametingsrådet som har gjort dette ved å benytte konsultasjonsretten – en rett som føres i lukkete rom. Det burde heller være en sak for Kommunal Rapport å se nærmere på konsultasjonsretten, og de demokratiske prinsipper her, heller enn å synse lettvint uten å ha kjennskap til lokale forhold.

Statsråd Mæland har med sitt vedtak prestert å sørge for havari i et arbeid med nye kommuner som var godt i gang. Det bør være til ettertanke i regjeringen og spesielt Høyre at denne klønete håndteringen skaper manglende tillit, stopp i arbeidet og spørsmål om manglende demokratiske prosesser.

Dette må Høyre og statsråd Mæland snarest rydde opp i.