Få bukt med feilmedisinering på sykehjem

I 2017 ga en legestudent på kveldsvakt en pasient 2,5 ml morfin. En fysioterapeut dobbeltkontrollerte. Dosen skulle ha vært på 0,25 ml, og pasienten mistet livet. Spørsmålet er om dette kunne vært unngått med dagens digitale løsninger? Svaret er ja.

Det finnes dessverre flere liknende historier. I perioden 2006–2015 oppgir Norsk pasientskadeerstatning at de utbetalte over 200 millioner kroner i erstatning til 454 pasienter og pårørende som følge av feilmedisinering.

I mange av tilfellene fikk pasienten varige skader. I 15 prosent av sakene døde pasienten. I tillegg anser man at det finnes betydelige mørketall.

Ingen bestrider at feilmedisinering og menneskelig svikt ved norske helseinstitusjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Feilmedisinering får store konsekvenser for både pasient og pårørende, og ikke minst oppleves ansvaret tyngende for den som har forårsaket feil. I denne type problemstillinger er én sak en for mye.

Ved å ta i bruk lukket legemiddelsløyfe sørger man for at hvert enkelt legemiddel følges. All dokumentasjon underveis i prosessen gjøres elektronisk, og er derfor sporbar. Arbeidsprosesser og rutiner effektiviseres og hindrer at menneskelige feil oppstår.

Dermed kan problemer med forveksling av totalt ulike medisiner med likelydende navn eller fatale doseringer elimineres. Det vil føre til at riktig pasient får riktig legemiddel til riktig tid – og ikke minst på riktig måte.

Enkelte norske kommuner har vært tidlig ute med å se nytteverdien av de nye løsningene. Drammen er en slik foregangskommune som man bør rette oppmerksomheten mot. Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt var først ute med å ta i bruk elektroniske medisinskap og traller, etterfulgt av Gulskogen og Åskollen.

I løpet av 2018 skal samtlige av byens bo- og servicesentre være utstyrt med disse. Dette vil skape en tryggere hverdag for både helsearbeider, pasient og pårørende. 

Med lukket legemiddelsløyfe vil man også forebygge misbruk og svinn. Elektronisk loggføring av alle uttak, samt elektronisk bestilling av medikamenter, er effektive grep som praktisk talt vil gjøre det umulig for utro tjenere å benytte seg av smutthull som i dag finnes på ulike medisinlagre.

I tillegg vil man få full oversikt over utløpsdatoen til samtlige medisiner. Dette gjør det enklere å planlegge innkjøp og på den måten redusere svinn.

Etter at Frogn kommune tok i bruk elektroniske medisinskap og traller ved Ullerud helsebygg, reduserte de kostnadene for legemidler med 150.000 kroner det første året. Slike løsninger har nedbetalt seg selv etter to til tre år, og vil derfor være meget gunstige investeringer for både sykehjem og sykehus.