Det er ikke bare størrelsen som teller!

Over 50.000 flyktninger er bosatt i norske kommuner de siste fem årene. Selv om antallet flyktninger som skal bosettes i 2018 er mer enn halvert sammenliknet med i fjor, står vi foran en stor integreringsjobb.

IMDi har bedt norske kommuner om å bosette 4.400 flyktninger i år. Dette er på samme nivå som vi hadde for rundt ti år siden, men en kraftig nedgang sammenliknet med de tre siste rekordårene. Nedgangen skyldes at færre asylsøkere kommer til Norge.

I år har IMDi spurt 210 kommuner om å bosette flyktninger. Dette er en halvering sammenliknet med 2016. Da ble alle landets 428 kommuner bedt om å bosette flyktninger. Flere mindre kommuner uttrykker nå skuffelse over at de ikke får bosette flyktninger i 2018.

Når mindre lokalsamfunn både har husrom og hjerterom, kan vi langt på vei forstå at enkelte kommuner er skuffet.

Samtidig vil vi minne om at asylankomster og antallet flyktninger som får opphold i Norge, varierer fra år til år. Svingninger er det normale. Når 4.400 flyktninger skal ha et nytt hjem i Norge i 2018, er det rett og slett ikke mulig å bosette flyktninger i alle kommuner.

Dersom en kommune ikke blir bedt om å bosette i 2018, betyr det heller ikke at kommunen jobber dårlig med integrering.

I vurderingen av fordelingen av flyktninger for 2018 har statlig sektor og kommunesektoren blitt enige om at det skal tas utgangspunkt i noen felles kriterier. Dette er innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i introduksjonsprogrammet over tid.

Kriteriene er ikke absolutte. IMDi har eksempelvis spurt over 20 kommuner med under 5.000 innbyggere om å bosette kommende år. I tillegg er nesten alle de 88 kommunene med mellom 5.000 og 10.000 innbyggere blitt bedt om det samme. Ingen kommuner vil imidlertid bli bedt om å bosette færre enn ti personer. Dette skyldes at bosettingen bør ha en viss størrelse, slik at kommunene får et grunnlag for en god organisering rundt integreringsarbeidet.

For hver flyktning som bosettes, får kommunene et integreringstilskudd over fem år for å kompensere for utgifter knyttet til integrering. Flere år med mange bosatte flyktninger betyr at over 21.000 personer nå deltar i kommunenes introduksjonsprogram.

I løpet av 2018 vil langt flere delta. Gjennom dette programmet får voksne flyktninger norskopplæring og blant annet nødvendig språk- og arbeidspraksis, som skal gjøre det lettere for dem å komme i jobb – og stå i jobb over tid.

IMDi oppfordrer kommunene til å opprettholde tilbudet og investere i god kvalifisering av dem som allerede er her. Det lønner seg. Hvis flyktningene blir stående utenfor arbeidslivet, vil det merkes på flere av kommunens utgiftsposter over tid – og kanskje over generasjoner.

Vi vet også at situasjonen fort kan snu, og at behovet for bosetting kan øke raskt. Da er det viktig at integreringstiltak og kompetanse er på plass.

Spriket i kvalitet og resultater i kommunenes introduksjonsprogram er godt dokumentert. Å bosette flyktninger der de har best mulighet for å komme i jobb, er sunn fornuft. Dette betyr kommuner med god norskopplæring, tilbud om formell kvalifisering og relevante jobbmuligheter.

 Flere flyktninger skal i jobb i årene som kommer, men kommunene står ikke alene med oppgaven. I tillegg til flyktningers egen innsats, sitter arbeidsgivere, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter med viktige nøkler til rask integrering.

IMDi er regjeringens fagorgan og kompetansesenter på integreringsfeltet. Vår oppgave er å gjøre arbeidshverdagen enklere for alle som jobber med integrering gjennom å spre kunnskap og relevant praksis til kommuner over hele landet.