Man maser på at vi eldre må jobbe. Men «man» vil ikke bruke oss, selv om vi er både villige, billige og fleksible, skriver Bjørn Kittilsen. Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix
Man maser på at vi eldre må jobbe. Men «man» vil ikke bruke oss, selv om vi er både villige, billige og fleksible, skriver Bjørn Kittilsen. Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Er 70 år et yrkesforbud?

Et kjent medlem av seniorgruppa – Olav Thon (94) – mente at metoo-kampanjen snart ville blåse over. Mulig det, men den bør kanskje avløses av en ny: For trakasseringen og diskrimineringen av eldre arbeidstakere.

Duemating er ikke et ålreit «tilbud» for arbeidsføre og -villige eldre.

«Eldrebølgen» framstilles i mediene som en trussel mot velferdsstaten. Samtidig sier man at vi eldre må jobbe lenger; vår pensjonsordning er ikke bærekraftig. Man skal ikke slutte når man er 62, 65 eller 67 år.

Greit, det! Jeg sluttet da jeg var nesten 70. Ikke fordi jeg ville, men fordi jeg fikk tilbud om et utenlandsoppdrag som jeg gjerne ville ha. Og dette åpnet en anledning til å forlange at jeg fratrådte ca. halvt år før aldersgrensen dersom jeg tok oppdraget. «For når du fyller 70, er det slutt!» var meldingen.

La meg tilføye at jeg ved fylte 67 fratrådte min lederstilling og gikk over i en rådgiver- og utrederstilling. Jeg ønsket ikke å være leder lenger, men å bruke min faglige kompetanse på å forbedre forhold jeg aldri fikk tid til i min gamle stilling.

Da oppdraget var slutt, søkte jeg jobb i NORAD, men ble ikke innkalt engang. Faglig – men ikke aldersmessig – kvalifisert, kom det fram ved forespørsel. Diskriminering, sa Likestillings- og diskrimineringsombudet – hvis alder er årsaken. Men slikt bryr jo ikke han Staten seg om.

Etterpå har jeg hatt oppdrag for norske kommuner, stort sett innen selvkost. Resultatene har vært betydelige merinntekter for kommunene – og store engangsinntekter, fordi omregning av selvkost for VAR fem år tilbake avdekket at det meste av selvkostfondene tilhørte kommunen.

Jeg har dessuten skrevet flere artikler i Kommunal Rapport, hvilket åpenbart må anses som dokumentasjon av vett og forstand.

Videre har jeg utarbeidet økonomiske analyser for et større antall kommuner som kunnskapsgrunnlag for de finansinstitusjoner min gamle kollega Terje til enhver tid har jobbet i. Jeg viser hvordan kommunen kan skaffe seg reserver og midler – Terje viser hvordan kommunen kan forvalte disse og øke sine inntekter.

Jeg mener derfor jeg har en god del kilometer igjen før startnummeret inndras for godt.

Så jeg vil gjerne gjøre nytte for meg og yte en innsats. Men der oppstår altså problemet: Man maser på at vi eldre må jobbe. Men «man» vil ikke bruke oss, selv om vi er både villige, billige og fleksible.

For over ti år siden fylte Sverre i kommunekassa 70 år, men ønsket å fortsette på deltid. Med sin lange erfaring og sine store kunnskaper jobbet han mer effektivt enn mange andre. Men ikke minst: Han var et levende leksikon og bidro med opplæring og kunnskapsoverføring til de yngre ansatte. Ikke ble han full på julebordene, og ikke tafset han på jentene heller. Etter tre-fire år fant han ut at han heller ville bruke mer tid på reising og opplevelser.

Tar eldre arbeidstakere jobben fra unge som står i kø for å komme inn på arbeidsmarkedet? Ja, det skjer nok, men neppe i yrker hvor lang erfaring med tilhørende kompetanse kreves. Tvert imot vil de eldre være verdifulle fordi deres kompetanseoverføring kvalifiserer yngre medarbeidere. Forutsetningen er imidlertid at det er snakk om for eksempel 40 års erfaring og ikke ett års erfaring 40 ganger.

Så hva er det dere mener, dere som sier at eldre må jobbe lenger? Har dere lært på politikerseminarene at slike floskler er obligatorisk?

Etter hva jeg forstår, er det verre i det offentlige enn i privat sektor. Men det offentlige styres av politikere – og politikere er avhengig av stemmer. Vi eldre har stemmer, og vi blir stadig flere. Forklaringen kan derfor være enkel: Valgflesk. Og fett må det være, siden det ikke har satt seg fast i halsen på noen enda.

Her minnes jeg sangen «Vi blir gamle, kjære du». Fra B-versjonen:

Mange gamle mater duer

Antall øker som en foss

Og det hender at jeg gruer:

Blir det duer nok til oss?

Duer er sikkert ålreite fugler, men duemating er ikke et ålreit «tilbud» for arbeidsføre og -villige eldre. Og igjen: Politikerne gnåler om at eldre må jobbe lenger, men er selv bremseklossen. Det politiske målet er å få saken på dagsordenen, men ikke selv å gjøre noe. Selv om det er de samme politikere som sitter med løsningen!