Nytt folkeregister gir nye muligheter

Norge moderniserer folkeregisteret. Millioner av meldinger som i dag sendes på papir, vil om to år erstattes av løpende elektroniske oppdateringer. Men det er opp til kommunene om barn automatisk vil bli tildelt en barnehageplass, og om foreldre automatisk vil få innvilget en stønad de har krav på.

Modernisering av folkeregisteret inngår i vårt kontinuerlige arbeid med å fornye og utvikle offentlig forvaltning. Det handler i bunn og grunn om å utnytte digitalisering for å tilby bedre tjenester og støtte effektiv oppgaveløsning.

Det nye registeret vil ha høyere kvalitet, mer informasjon og enklere tilgang, samt by på nye tjenester og nye tekniske grensesnitt. Det kan jeg si meg godt fornøyd med.

Men de største gevinstene fra moderniseringen av folkeregisteret vil imidlertid først realiseres når aktører som melder informasjon inn og henter opplysninger ut fra folkeregisteret, har gjort betydelige endringer i egen virksomhet.

Med 530 kundeforhold i folkeregisteret er kommunene den desidert største brukergruppen til registeret. Når folkeregisteret lanseres i ny drakt i 2019, har kommunene om lag to år til å gjøre nødvendige tilpasninger. Så gjenstår det å se i hvilken grad vi sammen klarer å sikre verdi helt ut til hver enkelt innbygger.

Det nye folkeregisteret gir kommunene spennende muligheter til å bygge automatiserte tjenester. Eksempelvis vil en nyinnflyttet barnefamilie kunne bli tilbudt barnehageplass uten å søke, og et nyfødt barn kan bli kalt inn til kontroll uten at foreldrene må kontakte helsestasjonen.

Slike tjenester vil oppfylle målsettingen i «Digital agenda for Norge» om at innbyggere ikke skal måtte søke om tjenester de har rett på. Det er også i samsvar med digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner. Der framheves det at digitale løsninger må bidra til samhandling på tvers av systemer, fagområder, sektorer og forvaltningsnivå. Når innbyggere og næringsliv har behov for tjenester som går på tvers av sektorer, må den digitale informasjonsflyten ikke være til hinder for et helhetlig tjenesteforløp.

For å forstå hvordan kommunene bruker folkeregisteropplysninger, har Skatteetaten kartlagt deres bruk av folkeregistertjenester og -opplysninger. Mange kommuner har flere kundeforhold hos folkeregisteret, og kartleggingen viser at personopplysninger er sentrale i nesten all kommunal tjenesteyting.

Kommunene har i tillegg en viktig rolle som innsender av opplysninger til folkeregisteret, gjennom meldinger om dødsfall, vigselsattest (fra 2018) og sperret adresse.

Våre undersøkelser viser at det er vanskelig for kommunene å få oversikt over hvilke IT-systemer som bruker folkeregisteropplysninger og hvordan opplysningene brukes. Kommunene har med andre ord et viktig kartleggingsarbeid foran seg før det er mulig å ta stilling til hvordan man best kan benytte seg av de nye tjenestene folkeregisteret vil tilby.

Det er viktig at kommunen planlegger omstillingsarbeidet i god tid før dagens tjenester bortfaller, og de nye, standardiserte tjenestene blir tilgjengelige fra Skatteetaten.

Tre av fire kommuner mottar i dag uttrekk i spesialformat tilpasset sine fagsystemer. Rundt annenhver kommune mottar fortsatt opplysninger i papirformat, til tross for at elektroniske utleveringstjenester tilbys i dag. Slike spesialtilpasninger og analoge formater opphører ved overgang til nytt register.

Uansett hvor innovativ den enkelte kommune er, vil det nye folkeregisteret bety endringer for alle. Vi forstår at ikke alle har de samme forutsetningene for å tilpasse seg de nye løsningene like raskt, og tilbyr et overgangsvindu.

Når de nye løsningene står klare mot slutten av 2019, vil vi fortsette å tilby tjenester i de gamle løsningene i ytterligere to år. Men fra 1. januar 2022 vil ingen tjenester lenger være tilgjengelige på dagens format.

Det er min ambisjon at alle landets 426 kommuner benytter mulighetsrommet fram mot overgangsvinduet i 2020–2021, og gjennomfører nødvendige tilpasninger slik at hele Kommune-Norge kan nyttiggjøre seg mulighetene et modernisert folkeregister gir.

Det er gledelig å se at KS har gått i bresjen for et samarbeid mellom kommunene på dette området. Vi i Skatteetaten samarbeider med både KS, Direktoratet for e-helse, Nav og IMDi for å sikre en god og koordinert innføring i kommunene.

Vi vil gjøre vårt for å kunne tilby et ajourført, sikkert og stabilt folkeregister som er tilgjengelig når dere trenger det, 24 timer i døgnet, sju dager i uken, gjennom oppslag, uttrekk eller automatiske hendelseslister. Da vil innbyggerne og offentlig og privat næringsliv i kommunene virkelig merke forskjellen tverrsektoriell modernisering kan utgjøre.