Digitalisering = stat + kommune
Det er utvilsomt mye å hente på å øke digitaliseringen – men det forutsetter at staten og kommuner ikke kan kjøre separate løp.
Det er viktig at store kommuner tenker helhet – samarbeider, deler og trekker med de mindre kommunene.
Digitaliseringen av Norge blir ikke bedre enn digitaliseringen i den dårligste kommunen. Dette er en påstand som bygger på erkjennelsen av at vi er gjensidig avhengige av hverandre, både stat og kommune, og alle enkeltkommuner. Derfor er det behov for dirigenter, samarbeid og samordning.
Det er uvanlig at kommuner åpner for mer statlig lederskap, men digitaliseringen krever at vi spiller på «ett og samme lag», til beste for innbyggerne. Med kommunalt blikk ser vi at mange statlige prosjekter er til dels overlappende, og at ulike statlige aktører lager hver sine standarder som vanskeliggjør realisering av brukervennlige tjenester.
Vi ser viktigheten av et tydelig lederskap i å tenke helhet i digitaliseringsarbeidet på tvers av statlige virksomheter, og mellom stat og kommune. Vi trenger å få på plass felles grunnmur, mer deling av de data som bør deles, felles standarder og felleskomponenter – og ikke minst at lovverk og regler tilpasses et digitalisert samfunn.
Dagens IT-løsninger for kommunesektoren tilfredsstiller ikke framtidens behov. Når kommunene kjøper inn hver for seg er det også vanskelig for leverandørene å få god økonomi i utvikling av framtidsrettete løsninger. Globalt er Norge et bitte lite marked. Hver for oss er vi ikke sterke nok – vi må skape sammen.
Da Bærum vedtok sin digitaliseringsstrategi mars i år, vedtok vi også at Bærum skal være pådriver og bidra aktivt til utvikling av felles nasjonale løsninger, og være ledende i å ta dem i bruk. Det betyr at vi i utgangspunktet har en «ja»-holdning når vi blir spurt om å bidra, enten det er i styrende eller faglige råd og utvalg, eller nasjonale prosjekter.
Regjeringen viser vei i digitaliseringsarbeidet på flere områder. Digital agenda har gode intensjoner og målsettinger. Statsbudsjettets bidrag til felles digitaliseringsprosjekter i kommunene er svært positivt. Det omfatter utgifter til utvikling av prosjekter som kommuner og fylkeskommuner selv tar initiativet til, og får i 2018 en samlet bevilgning på 125 millioner kroner.
Kommunesektoren er utfordret til selv å bidra med like mye. Ordningen administreres av KS, og Bærums bidrag er 20 kroner per innbygger.
Jeg velger å gjøre produktivitetskommisjonens ord til mine: «Det kreves en bedre samhandling mellom IKT-systemer i offentlig forvaltning og en samordnet offentlig informasjonsforvaltning, som også omfatter kommunesektoren».
Det er utvilsomt mye å hente på å øke digitaliseringen – men det forutsetter at staten og kommuner ikke kan kjøre separate løp.
Mange kommuner er i gang med viktige satsinger hver for seg. Det er viktig at store kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Bærum tenker helhet – samarbeider, deler og trekker med de mindre kommunene.
Vi som politikere må bidra til å sette samarbeid og samordning tydeligere på agendaen. Vi må forhindre kommunal alenegang, men bidra til at vi får på plass felles grunnmur, mer deling felles standarder og komponenter. Det stiller krav til oss som politikere – som digitale politikere.
Estland har kommet langt fordi de kunne starte med nærmest blanke ark – bygge land og digitalisere i samme prosess. Vi hindres av at kortene er lagt allerede, sektortenkning, kommunal alenegang og relativt selvrådige statlige virksomheter.
Når vi evner å jobbe sammen, kommer vi mye lenger. Det haster, for innbyggernes del!