Trondheim tar ikke bare ansvar for seg selv, men har også vært mentor for småkommuner i egen region når det gjelder klimatilpasning, skriver Ellen Hambro. Foto: Magnus K. Bjørke
Trondheim tar ikke bare ansvar for seg selv, men har også vært mentor for småkommuner i egen region når det gjelder klimatilpasning, skriver Ellen Hambro. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Klimatilpasning i front

Trondheim kommune ligger i front i arbeidet med å beskytte seg mot klimaendringer. Det vil både byens innbyggere og andre kommuner nyte godt av. 

Samarbeid og deling av kunnskap er avgjørende for å gjøre klima-tilpasnings-arbeidet så effektivt som mulig.

Mange av utfordringene vi kommer til å møte i årene framover, havner i fanget på kommunene. Nøkkelen er å planlegge for et varmere og våtere klima. 

Miljødirektoratet har fått laget rapporten Klima i Norge 2100 som forteller oss hvilke klimaendringer Norge kan forvente utover i dette århundret. Framskrivingene i rapporten er brutt ned på hvert fylke, og viser for eksempel at årstemperaturen i Trøndelag fram mot 2100 ventes å øke med cirka 4 grader, sammenliknet med årene 1971–2000. Det er et betydelig varmere klima.

Og det blir våtere. I Trøndelag kan vi forvente 20 prosent mer nedbør. Det vil bli flere og større regnflommer, og økt fare for ulike typer skred.

Samarbeid og deling av kunnskap både mellom stat og kommune, på tvers av sektorer og mellom kommuner er helt avgjørende for å gjøre klimatilpasningsarbeidet i hele landet så effektivt som mulig.

Erfaringsutveksling, samarbeid og deling av kunnskap er målet for klimatilpasningsnettverket I front.

Nylig signerte ordfører i Trondheim Rita Ottervik og jeg en samarbeidsavtale som gjør at Trondheim nå er formell deltaker i dette nettverket sammen med ti andre bykommuner; Oslo, Stavanger, Tromsø, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand, Skien, Porsgrunn, Bærum og Sandnes.

Avtalen ble signert på Høvringen renseanlegg. Avløpsrenseanlegg er et eksempel på kritisk infrastruktur som får store utfordringer når det blir mer regn og ikke minst mer styrtregn. 

Et tiltak for å hindre at det kommer for mye vann samtidig til renseanleggene, er å etablere det vi kaller blå-grønne strukturer i byen. Det er viktig at store mengder nedbør ikke renner ned i kjellere eller i avløpsrør hvor det ikke er kapasitet til å ta det imot.

Vi må åpne bekkeløp, etablere grøntområder og dekke tak med materialer som forsinker vann. Det siste forskes det på.

Trondheim tar ikke bare ansvar for seg selv, men de har også vært mentor for småkommuner i egen region.

I år er Trondheim med på å etablere et bredere regionalt samarbeidsforum for klimatilpasning. Med på laget har de både kommunale og statlige aktører, forskingsinstitusjoner og kommuner i hele regionen.

Slike nettverk er viktige fordi det er vanskelig for små kommuner med begrensete ressurser å vite hvordan de skal gå løs på utfordringene.

Trondheim er en herlig I front-kommune som er sjenerøs og vever sammen aktiviteter på tvers, regionalt, lokalt og nasjonalt.

For oss i Miljødirektoratet blir erfaringene fra Trondheim viktig å ta med inn i det nasjonale arbeidet med klimatilpasning.

Klimatilpasningsarbeidet trenger kommuner som går i front.