Aktivitetsparken Gropo i Stord kommune sto ferdig i år, og har ifølge Tverga blitt en magnet for barn og unge som ønsker å drive med idretts- og kulturaktiviteter på egen hånd.

Aktivitetsparken Gropo i Stord kommune sto ferdig i år, og har ifølge Tverga blitt en magnet for barn og unge som ønsker å drive med idretts- og kulturaktiviteter på egen hånd.

Foto: Stord kommune
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Bruker vi idrettspengene riktig?

Skolenes uteområder og flere helårstilbud innen egenorganisert aktivitet bør prioriteres høyere når spillemidlene fordeles.

Samtidig som kommunene rundt om i landet går gjennom årets spillemiddelsøknader, er Kultur- og likestillingsdepartementet ute på en «norgesturné» for å få innspill til en gjennomgang av tilskuddsordningen for anlegg til idrett og fysisk aktivitet.

Nylig sendte Tverga – ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge – inn vårt innspill. «Våg å tenke nytt!», er vårt hovedbudskap.

Vi trenger flere moderne og fremtidsrettede anlegg.

Det er lenge siden sist en slik gjennomgang ble gjort, og vi antar at det kan bli lenge til neste gang. Arbeidet som departementet har startet, er dermed en unik mulighet til å tenke nytt. Vi håper kommunene og fylkeskommunene griper muligheten og er med på å gi innspill som kan fornye og forbedre ordningen.

For det mener vi er helt nødvendig. Verden har endret seg radikalt siden ordningen ble etablert. Vi står overfor store globale utfordringer knyttet til klima og miljø, samt økende sosiale forskjeller og store folkehelseutfordringer.

Befolkningen er generelt mindre aktive, og vi er aktive på andre måter enn før. Nye idretter og former for fysisk aktivitet har vokst fram, uten at ordningen tar høyde for de store samfunnsendringene.

Behovet for en mer fremtidsrettet og bærekraftig virkemiddelbruk har aldri vært større.

Satt på spissen, mener vi hovedutfordringen med ordningen slik den er i dag, er at den favoriserer tradisjonelle anlegg, konkurranseidrett og ressurssterke organisasjoner, og i for stor grad treffer de som er aktive fra før. Den gir ikke nok rom for nytenkning, kreative løsninger og lokale tilpasninger, og den stimulerer ikke til å finne nye løsninger på de store samfunnsutfordringene vi står i.

Som et resultat av gjennomgangen, håper vi å se en sterkere kobling mellom spillemiddelordningen og anleggspolitikk for øvrig, opp mot den nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet og FNs bærekraftsmål. Først da vil ordningen bli det kraftfulle verktøyet den potensielt kan være for å nå globale, nasjonale – og lokale! – mål for en bærekraftig utvikling.

Vi mener at ordningen i større grad må kreve reelle prioriteringer mellom ulike anlegg og behov. Det bør ikke lenger være slik at alle tilskuddsberettigede aktører som ønsker tilskudd skal få det. Fylkeskommunens rolle som en regional utviklingsaktør, bør styrkes gjennom at de får mer innflytelse på og ansvar for prioriteringene.

Vi mener videre at det er behov for en mer kunnskapsstyrt anleggsutvikling. Prioriteringene må basere seg på kunnskap om aktivitetsnivå, om nye aktivitetstrender, hvilke faktorer som har betydning for bruken av anlegg, hvilke målgrupper de ulike anleggene treffer, den faktiske bruken av anlegg og om hvordan befolkningen ønsker å være aktive.

Sentralt her blir også gode medvirkningsprosesser, hvor man må finne fram til metoder for å fange opp og sørge for at alle innbyggerne blir hørt, også de som ikke har en organisasjon som talerør. Dette mener vi er avgjørende for å lykkes bedre med å skape mer aktivitetsvennlige og inkluderende lokalmiljøer.

1,7 milliarder kroner av overskuddet fra Norsk Tipping har i år gått til nye anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Norge. Vi mener at hoveddelen av midlene fortsatt bør tilfalle et bredt spekter av anleggstyper. Men vi foreslår at en del av dette øremerkes anleggsprosjekter som har ekstra fokus på bærekraft, nytenking, sambruk og samskaping, og på å treffe nye trender og behov i samfunnet.

Dette gir muligheter for å realisere flere nyskapende anlegg, både for organisert og egenorganisert aktivitet, og gjerne på tvers av disse aktivitetsformene. Vi trenger flere moderne og fremtidsrettede anlegg, og ordningen bør stimulere til at noen går i front.

Vi foreslår også at en andel av midlene går til en utvalgt programsatsing der midler øremerkes anleggstyper som det vurderes særlig viktig å satse mer på. Tverga mener det første som bør prioriteres, er skolenes uteområder, som den viktigste aktivitets- og hverdagsarenaen for barn og unge, og flere helårstilbud for de som driver med egenorganisert aktivitet.

Kulturdepartementet har så langt på sin innspillsrunde besøkt Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo. Neste ut er Rogaland, før resten av landet står for tur etter nyttår.

Vi oppfordrer kommunene og fylkeskommunene til å gripe muligheten til å påvirke, til å være med på å tenke nytt rundt tilrettelegging for fysisk aktivitet og gi innspill som gjør at spillemiddelordningen i fremtiden blir bedre egnet til å ivareta målsettingen om idrett og fysisk aktivitet for alle.