KS har nå satt seg i en unik posisjon for å kunne forme fremtidens sektor for digitale læremidler, skriver forfatterne.

KS har nå satt seg i en unik posisjon for å kunne forme fremtidens sektor for digitale læremidler, skriver forfatterne.

Foto: Agnar Kaarbø
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Bra for digitale læremidler at KS satser på fellestjenester

Nå kan vi få plass mye av det som mangler i økosystemet rundt digitale læremidler.

Det var med glede vi mottok nyheten om at KS etablerer en egen satsing for digitale fellestjenester. En spisset avdeling spesifikt mot utdanningssektoren vil bidra til å få på plass mange av de manglende «klossene» i økosystemet rundt digitale læremidler.

En slik avdeling vil trolig møte to aktuelle utfordringer: Standardisering som hindrer innovasjon, og overføring av data som mangler regulering.

Vi håper utvikling av læremidler prioriteres i det viktige digitaliseringsarbeidet.

Vi har to hovedanbefalinger til begge utfordringer.

Det er nasjonal konsensus om at vi trenger økt standardisering av digitale tjenester i skoler og barnehager for å ivareta god kvalitet. IKT-Norge er positive til en felles tjenestekatalog, og Skolenes Landsforbund kunne ikke vært mer enige om vårt forslag til en nasjonal sertifiseringsordning for barns digitale læremidler.

I hvilken grad det skal bli en katalog av «anbefalte» eller «sertifiserte» digitale tjenester, gjenstår å se.

Kjernen i diskusjonen er hvordan en skal etablere en tjenestekatalog på en rettferdig og bærekraftig måte. «Rettferdig» fordi uten støtte til mindre bedrifter risikerer vi å få en tjenestekatalog som består av to eller tre store aktører. «Bærekraftig» den raske utviklingen i dette markedet krever en organisasjon som oppdaterer og utvikler tjenestekatalogen. 

Myndighetene kan bestemme hvem som har det endelige ansvaret, og tildele budsjettmidler. Men det må være forskere og lærere som sammen bestemmer kriterier for hvordan man måler kvalitet i ressursene som brukes i norske skoler og barnehager.

Dersom forskere og lærere kan bestemme kriteriene, så har de også ansvar for å sørge for at disse kan oppfylles av både leverandører og skoler. For lærere betyr dette forpliktelser til å teste løsningene i klasserommene. For forskere betyr det å investere tid til å samarbeide og veilede leverandører om hvordan integrere forskning i utvikling og design. 

Det må foreligge en klar insentivmekanisme for alle partene i det gylne triangelet mellom lærere, forskere og leverandører.

Lærernes vurderinger kan offentliggjøres uansett om de er positive eller negative. Forskere kan rådgi bransjen som en del av sitt ordinære arbeid. Det kan være god bruk av skattepengene at forskere bidrar til å gjøre læremidler i skolen bedre. 

For leverandører kan det bli en tjenestekatalog som gir større synlighet og mer oppmerksomhet hvis de får positive vurderinger.

Denne tilnærmingen til evidensbaserte digitale læremidler er modellert av EdTech Impact i England med gode resultater. Mange norske lærere bidrar allerede med sine anmeldelser. De siste 12 måneder var det 559 unike treff fra Norge, og det er allerede fem norske leverandører inkludert i katalogen, sammen med 34 fra Finland, ti fra Sverige, seks fra Danmark og to fra Island.

Programvare for opplæringssektoren må testes med mange barn for at de kan støtte ulike læringsbehov. Når en slik løsning testes i praksis, genereres store mengder data på ulike læringsevner og læringsnivå. Med en obligatorisk Feide-pålogging for alle tjenester sørger vi for felles tilgang til slike data. Dette må forbedres når det gjelder databehandling og datadeling. 

Her kan KS og de norske universitetene gå sammen for å utvikle en felles og robust datainfrastruktur til samfunnets beste. 

InfraVis i Sverige er et eksempel på hvordan et nasjonalt nettverk av universiteter og kommuner kan fremme bruk av state-of-the-art dataanalyse og visualiseringsteknikker.

Økt deling av data innad i bransjen og mellom offentlig og privat sektor er viktig for å ivareta innovasjon. Vi trenger ikke å utvikle nye felles standarder eller norske særregler knyttet til datadeling. Det finnes gode rammeverk som kan anvendes, for eksempel bruker EdTech Impact utvidede personvernkriterier for å sertifisere leverandører som legges til i katalogen deres. 

Sammen med Datatilsynet, Digitaliseringsdirektoratet, Teknologirådet og et nasjonalt nettverk av forskere kan det nye KS-selskapet tilpasse nåværende gode standarder. Det kan også sørge for at de brukes til å fremme innovasjon med en adekvat regulering.

KS har nå satt seg i en unik posisjon for å kunne forme framtidens sektor for digitale læremidler. Vi håper utvikling av sektoren, som tross alt former den oppvoksende generasjonen, de som skal utvikle landet videre, prioriteres blant alt det viktige digitaliseringsarbeidet.