Det bør utformes en ny bostøtteordning som ivaretar både innbyggernes behov for forutsigbare og forsvarlige levekår og hensynet til forsvarlig og målrettet bruk av fellesskapets ressurser, mener Hans Gunnar Glomseth.

Det bør utformes en ny bostøtteordning som ivaretar både innbyggernes behov for forutsigbare og forsvarlige levekår og hensynet til forsvarlig og målrettet bruk av fellesskapets ressurser, mener Hans Gunnar Glomseth.

Illustrasjonsfoto: Tone Holmquist
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Bostøtte kan bli treffsikkert verktøy mot fattigdom

Bostøtten bør overføres til Nav og erstattes av en behovsprøvd ordning for tilleggsstønad til alle som mottar en livsoppholdsytelse.

Utforming og innretning på ulike velferdsordninger er som oftest et valg mellom universelle, rettighetsbaserte ordninger og mer målrettede ordninger basert på behov. Det samme gjelder hvilke ordninger som er mest egnet for å møte utfordringen med den økte relative fattigdommen i befolkningen.

En betydelig andel av de som mottar bostøtte, må forholde seg til tre ulike ytelser fra to ulike forvaltningsorganer.

At fellesskapet skal ta kostnadene ved å øke minsteytelsene for alle, også for det flertallet som klarer seg relativt bra, for å være sikker på at inntekten er tilstrekkelig for absolutt alle, er helt urealistisk. En slik generell nivå økning vil heller ikke være egnet til å minske forskjellene.

Flere, blant andre statsministeren, har trukket fram bostøtten som et viktig virkemiddel i kampen mot varig lavinntekt og dårlige levekår. Det er gode grunner til å se nærmere på om bostøtten kan være en god balanse mellom tilgjengelighet og lite byråkrati på den ene siden og god treffsikkerhet på den andre.

Hovedprinsippene bak dagens ordning er et godt utgangspunkt for å videreutvikle bostøtten til det virkemiddelet den kan være. Flere grep er nødvendige:

  • Taket på de godkjente boutgiftene må oppjusteres, slik at det er mulig å få en egnet bolig for det fastsatte beløpet.
  • Barnefamilier må særlig tilgodesees ved at utgiftstaket øker langt mer for større husholdninger, og at innslagspunktet for å ha rett på bostøtte reduseres.
  • Inntektsgrunnlaget fastsettes ut fra siste tre–seks måneder, og ikke bare siste måned. Dette skaper større grad av forutsigbarhet for mottakere med varierende inntekter, som AAP-mottakere og dagpengemottakere.

Disse justeringene vil bidra til å sikre at stønaden faktisk dekker boutgiftene, og at behovet for å søke sosialhjelp i tillegg blir betydelig redusert.

En betydelig andel av de som mottar bostøtte, må forholde seg til tre ulike ytelser fra to ulike forvaltningsorganer. I den norske velferdsstaten er det Nav som har ansvaret for det aller meste av overføringer fra fellesskapet til enkeltinnbyggere. Et overveldende flertall av de som mottar bostøtte, har da også en Nav-ytelse som sin viktigste inntektskilde, inkludert sosialhjelp.

Det er derfor helt umulig å se reelle og logiske grunner til at bostøtteordningen skal forvaltes av Husbanken som et eget system for overføringer til innbyggere, ved siden av Nav.

Det fragmenterte systemet, fra departementsnivå til den enkelte kommune, bidrar til unødvendig ressursbruk og manglende oversikt over virkningen av ulike tiltak og ordninger. Og aller viktigst: Splittelsen bidrar til betydelig underforbruk av ordningen.

Et eksempel på hvordan denne fragmenteringen kan slå ut, er virkningen som endring i Husbankens regler for beregning av inntekt har hatt for ressursbruken i Nav, og for forutsigbarheten til mottakerne av bostøtten. Overgangen til at det var siste måneds inntekt som skulle legges til grunn ved beregningen, har ført til at det ikke er mulig å innvilge sosialhjelp over flere måneder for store deler av sosialhjelpsmottakergruppen.

Dette legger beslag på store ressurser i Nav-kontoret, uten annen effekt enn at kapasiteten til oppfølging har blitt tilsvarende redusert.

Bostøtten bør derfor overføres til Nav og erstattes av en behovsprøvd ordning for tilleggsstønad til alle som mottar en livsoppholdsytelse. Dette kan være alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far, dagpenger ved arbeidsledighet osv.

En innbygger som søker om en Nav-ytelse, kan samtidig gi de nødvendige tilleggsopplysningene, hvis vedkommende ønsker å søke om tilleggsytelsen. Beregningen av hvor høy stønad en mottaker kan ha rett på, kan integreres i den fortløpende tildelingen og beregningen av hovedytelsen. For sosialhjelpsmottakere vil de nødvendige opplysningene allerede være tilgjengelige for Nav.

Vi får bare håpe at landets ledelse har det nødvendige motet til å sette gamle mønstre og interessemotsetninger til side og utforme en ny bostøtteordning. Den må ivareta både innbyggernes behov for forutsigbare og forsvarlige levekår og hensynet til forsvarlig og målrettet bruk av fellesskapets ressurser.