Barnevernsarbeidere trenger lederstøtte

I omsorgsovertakelsesprosesser blir barnevernsarbeidere ansiktet på statens mest inngripende tiltak i møte med fortvilte foreldre. Rutiner og lederstøtte er av vesentlig betydning for å forhindre turnover og ivareta barnevernsarbeideres sikkerhet.

Omsorgsovertakelser er et særlig inngripende tiltak i familielivet, og det er ikke overraskende at samarbeidsklimaet mellom foreldre og barnevern kan tilspisse seg.

I doktorgradsprosjektet «Perspektiver på omsorgsovertakelser» undersøkte jeg hvordan foreldre og barnevernsarbeidere erfarte omsorgsovertakelsesprosesser. Det ble særlig rettet fokus mot hvordan foreldre ble informert om barnevernstjenestens beslutning om å fremme omsorgsovertakelsessak til Fylkesnemnda.

Utover at beskjeden var svært vanskelig for foreldre å motta, viste funn fra intervjuer med 12 erfarne barnevernsansatte at det også var krevende å være den som formidlet beskjeden.

I denne kronikken løfter jeg spørsmålet om kommunene har gode nok rutiner for å støtte de komplekse kravene ansatte kan erfare i slike formidlinger.

Selv om formidlinger av et omsorgsovertakelsesinitiativ var en sjelden arbeidsoppgave i barnevernstjenesten, ble det beskrevet som noe av det verste i jobben. Samtlige informanter hadde vurdert å slutte i tjenesten etter slike møter.

Å meddele foreldrene beslutningen var ubehagelig og komplekst. Det var vanskelig å være tydelig med foreldre, fordi begrunnelsene ofte hang sammen med mangler ved foreldreskapet.

Det var særlig vondt å smerte foreldre man over tid hadde hatt en hjelperelasjon til. Informasjonen trigget sterke emosjonelle uttrykk hos foreldre, og barnevernsarbeidere kunne frykte for egen sikkerhet. Flere hadde opplevd truende situasjoner i forbindelse med slike formidlinger.

Barnevernsarbeiderne etterlyste rutiner i det som ble betraktet som en svært krevende og belastende arbeidsoppgave. Hektiske arbeidshverdager gjorde det vanskelig å forberede seg godt, samt få bistand i møtene.

Det ble også i liten grad prioritert å sette av tid til debrif i etterkant, selv om behovet var uttalt. Barnevernsarbeiderne uttrykte ønske om mer støtte og oppfølging fra ledelsen i forbindelse med omsorgsovertakelsesprosesser.

I tillegg fremkom det at mange hadde uegnede fysiske fasiliteter for å avholde møtene. Å ivareta sikkerhetsaspekter var utfordrende når møterommene var små, uten to dører, og fysisk langt unna resten av personalet.

Oppsummert pekte informantene i studien på manglende rutiner, lederstøtte og egnede fysiske omgivelser for formidlingene.

Det er viktig å presisere at studien ikke har belegg for å generalisere praksis ved barnevernstjenester i Norge. Likevel avdekket den mangler ved flere tjenestesteder, noe som er tankevekkende, gitt sakenes alvorlige karakter.

Å få beskjed om at barnevernstjenesten vil gå til omsorgsovertakelsessak kan skape kraftfulle reaksjoner hos foreldre. Det er fullt forståelig at barnevernsarbeiderne kan oppleve foreldres emosjonelle uttrykk som stressende, og at de kan frykte for egen sikkerhet. Vi vet at sosialarbeidere er spesielt utsatt for konflikter, trusler og vold fra brukere av tjenestene (Stami, 2021).

Det rapporteres også om høye emosjonelle krav i jobben, og de er i risiko for å bli sykemeldt grunnet arbeidsbelastningene (Stami, 2021). Vi har også lest sørgelige nyhetssaker hvor vold mot sosialarbeidere har hatt dødelig utfall.

I en fersk rapport fra Bufdir (2022) anslås det at fire av ti barnevernsarbeidere vil slutte neste år, blant annet grunnet høy arbeidsbelastning, stort opplevd ansvar og manglende lederstøtte. Som et sentralt ledd i å trygge barnevernsarbeidere i en svært krevende arbeidsoppgave bør det derfor etableres rutiner der det ikke finnes.

I tillegg er det av betydning at man har egnede fysiske lokaler for å ivareta ansattes sikkerhet på jobb.

De emosjonelle belastningene som kommer med arbeidsoppgaven, må også tas på alvor for å sørge for at fagfolkene ikke forsvinner fra tjenestene. Gjennomtrekk av ansatte skaper uro på arbeidsplassen. Det representerer også manglende kontinuitet for familier, og man kan miste kunnskap om hvem man skal møte ved stadige saksbehandlerbytter.

Rutiner, egnede lokaler og lederstøtte er alle tiltak som kan bidra til å motvirke uønskede situasjoner i omsorgsovertakelsesprosesser. Utover at det kan trygge barnevernsarbeiderne, kan det også skape positive synergieffekter for ivaretakelsen av familier i en svært sårbar fase av en barnevernssak.

Er dette forhold som er ivaretatt i barnevernstjenesten i din kommune?