Barnevernets arbeid handler ikke utelukkende om å forvalte et lovverk, men om å møte barn og familier som lever i vanskelige livssituasjoner med faglig forståelse og etisk bevissthet, skriver Mimmi Kvisvik og Ole Henrik Kråkenes.

Barnevernets arbeid handler ikke utelukkende om å forvalte et lovverk, men om å møte barn og familier som lever i vanskelige livssituasjoner med faglig forståelse og etisk bevissthet, skriver Mimmi Kvisvik og Ole Henrik Kråkenes.

Foto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Barnevernet trenger mer enn juridisk kompetanse

For å løse barnevernets samfunnsoppdrag trenger vi mange med på laget. Det krever tverrfaglig kompetanse, samarbeid mellom instanser og politiske prioriteringer.

Vi må likevel ikke gjøre arbeidet til barnevernet til en lapskaus der alle profesjoner skal blandes inn. Det er og vil være barnevernspedagoger og sosionomer som utgjør kjernekompetansen i tjenesten.

Det siste vi trenger er at alle krangler om å gjøre den samme jobben.

Juristforbundet hevder i Kommunal Rapport 6. juli at lovbrudd i barnevernstjenesten skyldes mangel på jurister. Videre mener de at barnevernspedagoger ikke har nødvendig kompetanse til å forstå, tolke og drive rettsanvendelse.

Det første er i beste fall unyansert. Det siste er direkte feil. For barnevernspedagoger og sosionomer er kunnskap om og forståelse av nasjonalt og internasjonalt lovverk en sentral del av utdanningsløpet. Dette er styrket ytterligere med nye retningslinjer for utdanningene til barnevernspedagoger og sosionomer.

I tillegg er juridisk kompetanse særlig vektlagt i de nye barnevernsmasterne som er utviklet.

Så er det heller ikke sånn at barnevernets arbeid utelukkende handler om å forvalte et lovverk. Det handler om å møte barn og familier som lever i vanskelige livssituasjoner med faglig forståelse og etisk bevissthet.

Det krever kunnskap om sosiale forhold og hvilke forutsetninger som skal til for å jobbe med endring. Sosialfaglig og barnevernsfaglig kompetanse er nødvendig for å ivareta helheten i det komplekse arbeidet til barnevernet.

Det er ingen som mener at tverrfaglighet er en ulempe. Mange har etterspurt flere psykologer i tjenesten. Andre mener jurister er det som er det som trengs for å utvikle barnevernet.

FO har lenge etterlyst flere og mer varierte hjelpetiltak. Det er behov for alle relevante aktører, om vi skal sikre gode tjenester til det beste for barn og familier som trenger det.

Barnevernstjenesten skal imidlertid ikke ha en ekspertrolle på alt. Det er ingen god løsning å dytte alle relevante aktører inn i barnevernet. La oss heller sikre gode rutiner for samarbeid mellom tjenester og mellom fagmiljøer.

Noen ganger trenger barnevernet tilgang på mer spisset juridisk kompetanse enn det som finnes internt i tjenesten. For eksempel får barnevernet alltid juridisk bistand når det er snakk om å fremme saker for Fylkesnemnda. Derfor er det viktig at alle kommuner har tilgang på advokater eller juridiske miljøer med kompetanse innen barnevern.

Juridisk spisskompetanse ivaretas også i Fylkesnemndene, som må fungere som et uavhengig organ som etterprøver barnevernets vurderinger.

Andre instanser, som skolen og spesialisthelsetjenesten, må gjøre sitt for at helheten fungerer. Ikke minst må det prioriteres nok ressurser til lavterskeltilbud og forebyggende tjenester.

Det som ikke blir tydelig når barnevernet diskuteres, er at det handler om hvordan systemet som helhet fungerer. Tjenester må samarbeide på tvers, kompetansen må stadig utvikles, og politiske prioriteringer må sikre forsvarlige arbeidsforhold. Det siste vi trenger er at alle krangler om å gjøre den samme jobben.

Vi vil takke Juristforbundet for ønsket om å bidra inn i barnevernet, og tar gjerne et møte for å diskutere hvordan vi kan utnytte hverandres kompetanse gjennom et styrket samarbeid.