Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Statlig støtte til tankrydding var unntak fra reglene

Rana kommune brukte 3,1 millioner statlige kroner på kjøp av et rustent tankanlegg med en festerett som går ut i år. Miljødirektoratet innrømmer nå at tildelingen innebar et unntak fra tildelingskriteriene.

I desember 2013 fikk Rana kommune utbetalt 3,1 millioner kroner av Miljødirektoratet. Pengene var støtte til å sikre et friområde på tomten Hauknesodden, hvor det tidligere sto et tankanlegg. Rana kommune betalte den andre halvparten av prosjektet, som hadde en kostnadsramme på 6,2 millioner kroner.

Som Kommunal-Rapport.no tidligere har omtalt, ble pengene utbetalt til aksjeselskapet Sug og spyleteknikk, der kommunens egen varaordfører eier halvparten av aksjene.

Les også: – Varaordføreren skylder oss alle en forklaring

Tilskuddsordningen som kommunen har fått penger fra, skal enten brukes til “erverv av eiendomsrett”, eller “avtale om varig bruksrett”, ifølge direktoratets kriterier for tilskudd.

Har ingen reguleringsplan

Men som Kommunal Rapports papiravis skrev i går, har kommunen kun inngått en festeavtale som går ut 31. desember i år. Grunneier Knut Skevik sa opp festeavtalen i fjor, og er i utgangspunktet ikke villig til å inngå noen ny avtale.

Reguleringsplanen som skal sikre eiendommen som et friluftsområde ligger foreløpig bare på planleggingsstadiet.

– Arbeidet med å regulere tomten til et friluftsområde er godt i gang. Vi ser for oss å legge planen ut til offentlig ettersyn i sommer, og jeg vil tro at kommunestyret fatter vedtak om dette i løpet av høsten, sier teknisk sjef i Rana kommune, Sverre Selfors.

Krever “varig vern”

Seniorrådgiver Morten Thaulow i Miljødirektoratet sier til Kommunal-Rapport.no at han har tillit til at kommunen vil greie å sikre Hauknesodden som et friluftsområde for allmennheten.

– Hensikten med ordningen som kommunen har fått tilskudd fra er å gi tomten et varig vern som friluftsområde, sier Thaulow.

Kommunal Rapports artikler viser at statens kroner dels er brukt på kjøpet av en festekontrakt, og dels er gått til å finansiere ryddingen av Hauknesodden, et oppdrag varaordføreren fikk uten konkurranse. Miljødirektoratet ønsker ikke å kommentere innholdet i artiklene nå.

– Vi må ha tillit til og forvente at kommunen overholder lover og regler når de bruker statlige midler. Denne saken skal nå behandles av kontrollutvalget i kommunen. Når saken er behandlet der, vil vi måtte forholde oss til utfallet.

– Dere vil altså ikke gå inn i saken for å undersøke hvordan statens millioner er blitt brukt?

– Vi vil avvente til saken er behandlet i det kommunale systemet. Vi har tillit til at dette blir behandlet forsvarlig der. Etter det må vi ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til resultatet.

Har tillit til kommunen

– Kommunen har fått 3,1 statlige millioner kroner, men har ikke brukt pengene til erverv av eiendomsrett, og har per i dag heller ikke noen avtale med grunneier etter nyttår?

– Etter tilskuddsordningen er det en forutsetning at kommunen oppnår et varig vern. Vi forventer at dette nå kommer på plass, enten ved at festeavtalen forlenges, eller ved at det oppnås en enighet med grunneieren. Vi har tillit til at kommunen vil få dette i orden.

– Hvorfor fikk kommunen innvilget 3,1 millioner kroner til dette prosjektet, når de verken skulle bruke pengene på å kjøpe en eiendom, eller en varig avtale med grunneier?

– Hensikten med tilskuddsordningen er varig sikring av friluftsområder. Hva slags sikkerhet som er nødvendig for at området sikres varig, er overlatt til vårt skjønn. Vi vurderer alltid risikoen for at varig sikring oppnås, og i dette tilfellet la vi vekt på at Hauknesodden fra før av kanskje det aller viktigste friområdet i kommunen.

– Leser en tilskuddskriteriene, er det nærliggende å tenke at kommunen både burde hatt en avtale med grunneier og en vedtatt reguleringsplan, før pengene ble utbetalt?

– Det er normalt slik vi også ville vurdert det også. Men så kan det dukke opp spesielle omstendigheter som gjør at vi likevel gjør unntak, på bakgrunn av en totalvurdering. Det var tilfelle i Rana.

Teknisk sjef tar alt med ro

Teknisk sjef i Rana kommune, Sverre Selfors, hevder at kommunen ved å tinglyse en erklæring som knytter seg til kommunens festerett, har sikret Hauknesodden som friluftsområde.

– Tinglysningen er gjort på grunneiendommen, og blir ikke fjernet automatisk selv om festeavtalen løper ut, sier Selfors. Han opplyser at kommunen kunngjorde oppstart av en reguleringsprosess på Hauknesodden 9. oktober i fjor.

– Det gjør vi for ytterligere å sikre at direktoratets forutsetninger blir ivaretatt, sier Selfors.

– Ifølge direktoratets retningslinjer skulle pengene dere fikk brukes til erverv av eiendomsrett eller avtale om varig bruksrett. Per i dag har kommunen noen av delene?

– I dag og så lenge festeavtalen gjelder har kommunen bruksrett. Gjennom tinglysningen er tomta varig sikret til friluftsformål.

– Per i dag har dere ingen avtale med grunneier?

– Men det føler jeg meg trygg på at vi vil få, dersom det skulle vise seg å bli nødvendig, sier Selfors.

  • Folkevalgte og kommuneansatte har ansvaret for fellesskapets pengesekk
  • Men hva skjer når de som forvalter verdiene også vil gjøre forretninger med egen kommune?
  • Gjennom leverandørprosjektet har Kommunal Rapport identifisert flere hundre utbetalinger til selskaper med aktører på begge sider av bordet

Vet du om saker vi burde se nærmere på? Send oss tips!

Vegard Venli, journalist. Tlf: 470 69 391

Henning Aarset, journalist, Tlf: 930 27 726

Lisa Rypeng, journalist. Tlf: 958 94 574