Det er uverdig å bruke hjelp til dem som trenger det aller mest som et forhandlingskort, mener Kommunal Rapport.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Leder

Uverdig kuttforslag for sjette gang

Regjeringen må gi kommunene en god og forutsigbar finansiering av ressurskrevende helse- og omsorgstjenester.

For sjette året på rad foreslår regjeringen i statsbudsjettet å svekke finansieringen av ressurskrevende tjenester. Det er uverdig å bruke hjelp til dem som trenger det aller mest som et forhandlingskort.

Forskerne fant svært få tegn til at toppfinansieringsordningen har uheldige virkninger på kommunenes organisering og ressursbruk.

Kriteriet for psykisk utviklingshemmete i inntektssystemet finansierer om lag halvparten av tjenestene til denne gruppen og andre med store hjelpebehov - som personer med tidlig demens og rus- og psykiatri-problemer. Men kostnadene varierer så mye mellom brukerne at det ble supplert med en toppfinansieringsordning i 2004.

I budsjettet for 2021 foreslår regjeringen å bevilge 11 milliarder kroner til denne ordningen. Staten dekker 80 prosent av kommunens lønnsutgifter når tjenestene for hver bruker overstiger en viss sum. Dette innslagspunktet heves stadig, slik at kommunen må betale mer før staten begynner å kompensere. Neste år foreslås en økning til 1,43 millioner kroner. Kommunenes andel øker mer enn anslått lønnsvekst i 2021, og regjeringen innrømmer i budsjettdokumentet at det er et reelt kutt på 300 millioner kroner.

Begrunnelsen er en «sterk utgiftsvekst» de seneste årene, som kommunene altså skal betale. Mens den statlige finansieringen har økt med 8,7 milliarder kroner siden 2004, har kommunenes egenandel økt med 11 milliarder, ifølge Telemarksforskings utredning fra januar. Dette til tross for at utgiftsveksten i stor grad skyldes nasjonal politikk, for eksempel rett til brukerstyrt personlig assistanse.

Forskerne fant forøvrig svært få tegn til at toppfinansieringsordningen har uheldige virkninger på kommunenes organisering og ressursbruk. De mener den i hovedsak er treffsikker.

For å gi en forutsigbar finansiering av de ressurskrevende tjenestene, bør ikke innslagspunktet justeres tilfeldig. Justeringer bør knyttes til årlig lønnsvekst og den reelle veksten i utgiftene de siste årene.

Regjeringens kuttforslag er noen år blitt stoppet i budsjettforhandlingene i Stortinget - sist av KrF, som nå er med på regjeringens kuttforslag. Vi kan håpe at det også skjer i år, men det taler imot at Frp allerede har fått gjennom en liten forbedring av ordningen. I små kommuner kan ressurskrevdne tjenester til noen få brukere gjøre store innhogg i budsjettet. Disse får 30 millioner i ekstra skjønnsmidler til fylksmannen.

Det er positivt, men summen er for liten til å løse problemet og løsningen endrer ikke ordningen. Skjønnsmidler kan lett trekkes tilbake i neste budsjett.

Regjeringen bør vurdere forslaget den fikk fra Telemarksforsking tidligere i år, om et nytt trinn for små kommuner: Hvis deres egenandel overstiger 6.000 kroner per innbygger i kommunen, skal staten dekke 80 prosent av dette. Det ville gitt 19 kommuner med under 3.000 innbyggere 55 millioner ekstra i 2018. Dette er en systemendring som vil holde seg over tid.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.