Neste år vil det ikke lenger komme ekstraordinære skatteinntekter, og det må regjeringen ta høyde for i budsjettene, mener Kommunal Rapport. Her legger finansminister Jan Tore Sanner (H) fram krisepakke i Stortinget mandag.

Neste år vil det ikke lenger komme ekstraordinære skatteinntekter, og det må regjeringen ta høyde for i budsjettene, mener Kommunal Rapport. Her legger finansminister Jan Tore Sanner (H) fram krisepakke i Stortinget mandag.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Staten må gi kommunene nok koronamidler

Regjeringen og helsemyndighetene har satt inn drastiske tiltak, foreløpig fram til 26. mars, i håp om å stanse spredningen av koronaviruset. Det er nødvendig med krisepakker til både næringslivet og kommunene. 

Den økonomiske nedgangen pandemien fører med seg, vil i neste omgang redusere kommunenes skatteinntekter.

Kommunene må sette inn store ekstra ressurser for å bekjempe pandemien og iverksette nasjonale tiltak. I neste omgang vil den økonomiske nedgangen ramme kommunenes inntekter. Regjeringen må hele veien sørge for å tilføre kommunene nok ressurser til å løse de viktige oppgavene som skal løses her.

Kommunene har et viktig ansvar for beredskap, smittevern og helse- og omsorgstjenester, som er sentrum i denne stormen. Helsepersonell i kommunene står i første rekke for å bekjempe smittespredning og for å behandle de mange som er, og kommer til å bli, syke – før og etter at mange av dem må på sykehus.

Kommunene må iverksette flere av tiltakene som er satt inn for å hindre spredning: Stenge skoler og barnehager, og samtidig tilby undervisning og pass til barn av foreldre som har samfunnskritiske stillinger.

På toppen av dette skal kommunene som arbeidsgivere håndtere egne ansatte som er hjemme med barn, i karantene eller isolasjon og som blir syke.

Koronaviruset og kampen for å stanse det, får store konsekvenser for økonomien. Regjeringen har satt inn strakstiltak for å hjelpe bedrifter og ansatte. I den første økonomiske krisepakken var det dessuten et helt nødvendig skritt å øke rammen for skjønnsmidler, som Fylkesmannen kan fordele til kommunene, med 250 millioner kroner. 

Regjeringen er opptatt av tiltak for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet. Dette er viktig også for kommunene, fordi disse bedriftene er viktige i mange lokalsamfunn. Det gjelder reiseliv, kultur, idrett, serveringssteder og andre som rammes direkte av pålegg om stenging og avlysning av arrangementer. De må kompenseres.

Den økonomiske nedgangen pandemien fører med seg, vil i neste omgang redusere kommunenes skatteinntekter. Ekstraordinære skatteinntekter har reddet mange kommuners økonomi de siste årene. De vil ikke komme i år, og mange har budsjettert stramt. Dette må regjeringen ta høyde for i revidert budsjett og i statsbudsjettet for neste år.