Skred- og flomsikring må prioriteres
Heller ikke i neste års statsbudsjett får sikringstiltak mot flom og skred den prioritering klimaalvoret tilsier.
Kostnadene med sikringstiltak er for mange kommuner så høye at det er urealistisk at de skal klare oppgavene alene.
De statlige bevilgningene til å forebygge flom og skred står nærmest på stedet hvil. Dette til tross for at vi stadig opplever hendelser der både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv rammes.
Samtidig øker faren for flom og skred i takt med klimaendringene. Mange lever i stadig frykt for nye hendelser, som i Lund i Rogaland, der ordfører Olav Hafstad har fortalt at han har mareritt om en ny flom, slik den kommunen opplevde etter ekstremværet Synne i 2015.
Bedre står det ikke i til i nabokommunen Sokndal, der en storflom kan legge hele kommunesentret under vann, og der kommunen nå praktiserer byggeforbud. Videre utvikling er satt på vent. Kostnadene med å sikre elvene bare i de to kommunene vil beløpe seg til flere hundre millioner kroner.
I tillegg truer skred bygg og infrastruktur mange steder i vårt brattlendte land. Lokalsamfunn risikerer i tillegg til innbyggernes liv og helse å bli isolert i lengre perioder som følge av ras.
Tiltak mot flom og skred er kommunenes ansvar, men kostnadene er for manges vedkommende så høye at det er urealistisk at de skal makte disse oppgavene alene.
NVE bidrar med faglige råd og kartlegginger, og tildeler også økonomisk støtte til fysiske tiltak. Problemet er at behovet er langt større enn ressursene som stilles til disposisjon.
Selv om utfordringene som klimaendringene medfører, blir stadig tydeligere, øker altså ikke bevilgningene til sikringstiltak – heller ikke i år. NVE har beregnet behovet for tiltak til nesten 4 milliarder kroner.
I statsbudsjettet for neste år setter regjeringen av 337 millioner kroner til NVE til flom- og skredsikring, om lag det samme som for i år. Det betyr at NVE må gjøre harde prioriteringer i tildelingene også neste år. Det gjør de basert på kost–nytteanalyser. Det innebærer at tiltak som regnes som særdeles viktige lokalt, neppe når opp fordi kommunen har få innbyggere som bor spredt, slik at tiltakene skårer lavt på kost-nytte.
Andre tiltak kan ikke gjennomføres fordi de ville slukt hele bevilgningen til NVE.
Stortinget kan øke bevilgningene, men det er ikke så sannsynlig nå som regjeringen har et flertall bak seg der. Konsekvensene av manglende prioritering kan bli svært alvorlige.
• Les også: KS: – Vil få flom og skred vi kunne ha avverget