Statsminister Erna Solberg og tre statsråder lanserte regjeringens nye integreringsstrategi på Hellerud videregående skole i Oslo i oktober 2018. Nå er forslaget til ny lov til behandling i Stortinget.

Statsminister Erna Solberg og tre statsråder lanserte regjeringens nye integreringsstrategi på Hellerud videregående skole i Oslo i oktober 2018. Nå er forslaget til ny lov til behandling i Stortinget.

Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Overambisiøst forslag til integreringslov

Det skal godt gjøres å bedre kvalifiseringen av innvandrerne, når de som kommer med det beste utgangspunktet, skal få enda kortere opplæringstid enn i dag.

Den nye integreringsloven, som nå er til behandling i Stortinget, skal sikre at innvandrere kommer raskere i jobb og utdanning. Og, bør det legges til: At de blir godt nok kvalifisert til å få en varig jobb.

Bedre kvalifiserte lærere vil være bra, men kravet er beskjedent.

Bedre kvalifiserte lærere vil være bra, men kravet er beskjedent.

I dag, og allerede før koronakrisen, er innvandrernes tilknytning til arbeidslivet ofte løs, og de er gjerne de første som faller ut.

Jobb og økonomisk uavhengighet har stor betydning, både for den enkelte og for at ikke presset på velferdssamfunnet skal bli for stort. Arbeid er dessuten viktig for selvfølelsen, for å bli integrert i lokalsamfunnet og for foreldre som skal være rollemodeller for sine barn.

For Norge er det en god investering å gi den enkelte et best mulig grunnlag for å lykkes i landet. Kommunene skal gi dem grunnlaget, enten de er analfabeter, ufaglærte eller har eksamenspapirer med i bagasjen. Det gjelder enten de kommer med erfaringer fra skole og arbeid i hjemlandet eller fra en mangeårig tilværelse i flyktningleirer. Eller om de har traumer fra krig og flukt, og trenger tid til å «lande» og orientere seg i et nytt samfunn.

Når utgangspunktet er ulikt, er det klart at ikke all opplæringen skal være lik. Større differensiering på tid i introduksjonsprogrammet – at noen kan gå inntil fire år – er et godt forslag.

Men samtidig vil regjeringen korte ned tiden for dem har videregående skole fra hjemlandet. Disse skulle bare få inntil seks måneder i programmet. Dette møtte store protester i høringen, fra blant andre Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som viser til at bare 10 prosent av deltakerne fullfører programmet på halvannet år i dag.

Etter høringen la Kunnskapsdepartementet på til maks ett år. Men også ett år er for de aller fleste altfor kort tid til å lære nok norsk til å begynne på høyere utdanning eller få en varig jobb.

Et bedre «sluttmål», som det heter i loven, vil for mange være en fagutdanning. Men det kan ikke kommunen velge, i henhold til forslaget.

Bedre kvalifiserte lærere vil være bra, men kravet er beskjedent: 30 studiepoeng – ett semester – i norsk som andrespråk. Det innebærer at 1.800–1.900 lærere må få økt kompetanse, ifølge kunnskapsminister Guri Melby (V).

Ut over dette, stilles det fortsatt ikke konkrete, formelle krav til lærernes faglige og pedagogiske kompetanse.

Samtidig som programtiden kan økes, nye obligatoriske emner – livsmestring og foreldreveiledning – innføres, og norsklærerne får økte krav, skal utgiftene ikke øke. Det står ikke til troende.