Aldri så galt at det ikke er godt for noe, skriver Jan Inge Krossli om Sivertsens etterlønn: Nå kjenner hele Kommune-Norge til denne bestemmelsen i kommuneloven. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, skriver Jan Inge Krossli om Sivertsens etterlønn: Nå kjenner hele Kommune-Norge til denne bestemmelsen i kommuneloven. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Kommunene bør lære av Sivertsen-saken

Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) politiske skjebne er avklart nasjonalt. Lokalt bør kommunene se hva de kan lære av saken.

Sivertsen mottok om lag 120.000 kroner i ettergodtgjøring da han gikk av som ordfører i Lenvik ved nyttår. Den er i strid med kommuneloven, fordi godtgjøringen skulle vært avkortet mot hans lønn som statssekretær og fiskeriminister.

Han fikk i tillegg dobbel lønn som ordfører og statssekretær i november og desember, og har måttet tilbakebetale godtgjøring fra fylkestinget.

Gode velferdsordninger for folkevalgte styrker lokaldemokratiet.

Det er vanskelig å forstå, også for de involverte, hvordan kommunestyret i nye Senja kunne vedta ettergodtgjøring uten avkorting. Kommunedirektøren gjenga § 8–6 i kommuneloven i sitt saksframlegg, og det vises til den i kommunestyrets forskrift om godtgjøringer.

I denne paragrafen står det helt klart at «retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt».

Likevel ble ikke avkorting nevnt i selve vedtaket i kommunestyret, selv ikke etter at Senjalistas representant gjorde oppmerksom på at det var lovstridig.

Kommunedirektøren har tatt ansvar for feilen i ettertid, men også Sivertsen burde forstått at vedtaket var feil og ryddet opp umiddelbart. Først sist uke innrømmet han sitt ansvar.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Nå kjenner hele Kommune-Norge til denne bestemmelsen i kommuneloven.

Retten til ettergodtgjøring er ny i kommuneloven. Mange kommuner har praktisert det tidligere, nå er det lovfestet for folkevalgte med vervet som hovedbeskjeftigelse, innenfor visse rammer. De får også rett til sykepenger, yrkesskadetrygd og permisjon på linje med ansatte i kommunen.

Det er positivt at lokale folkevalgtes rettigheter styrkes. Muligheten for ettergodtgjøring er viktig særlig for heltidspolitikere som ikke har noe arbeid å gå tilbake til når de går ut av vervet. Gode velferdsordninger for folkevalgte styrker lokaldemokratiet fordi flere vil stille til valg og ta på seg verv.

Men hvis disse ordningene misbrukes eller misforstås, slår det hardt tilbake og undergraver de samme ordningene. Velgerne reagerer med rette når folkevalgte beriker seg urettmessig.

Både kommunedirektører og ordførere må kjenne disse reglene ut og inn, og følge dem pinlig nøyaktig. Kommunedirektørene skal sørge for at vedtak er innenfor lovverket, og folkevalgte forvalter tilliten til politikerne og lokaldemokratiet.