Både fylker og kommuner framskynder bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Det gir bedriftene oppdrag og holder hjulene i gang. Flere bør følge på, mener Kommunal Rapport.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixFlere bør lage lokale krisepakker
Kommunene har ennå ikke fått gode nok forsikringer fra regjeringen om at staten vil dekke kostnader og tap som følge av koronakrisen.
Kommunene får store ekstra utgifter til smitteverntiltak og mister store inntekter fra skatt og brukerbetaling. Tapet kan bli opptil 20 milliarder kroner, har KS beregnet.
I tillegg til å være førstelinjen i kampen mot viruset, må kommunesektoren bidra til å hjelpe små og store bedrifter over hele landet, som rammes av den økonomiske krisen nedstengningen av Norge fører med seg. Mange kommuner og fylker setter nå inn lokale og regionale krisepakker, melder lokale medier. Ingen nevnt, ingen glemt! Flere bør følge på.
Kommuner og fylker blir, som tidligere, nøkkelen til å få opp aktiviteten.
Kommunene samarbeider med NHO, LO, lokale næringsforeninger og andre aktører. Kommuner samarbeider med hverandre, i nye konstellasjoner eller etablerte arenaer som regionråd. Kommunale bedrifter, som kraftselskaper, bidrar med ekstra utbytte til eierkommunene, hvis de kan.
Flere fylker har laget krisepakker verdt mellom 20 og 90 millioner. Regionreformen har gitt fylkene et større ansvar for samfunns- og næringsutvikling, og også noen nye virkemidler. Når aktiviteten nå er lav og mange er permittert, bidrar de med midler til forskning, utvikling, innovasjon og opplæring.
Både fylker og kommuner framskynder bygge- og vedlikeholdsprosjekter på veier, bygninger og annen infrastruktur. Det gir bedriftene oppdrag og holder hjulene i gang. Mer energieffektive bygg og infrastruktur til sykling og kollektivtransport bidrar også til det grønne skiftet.
Fylker og kommuner betaler sine regninger til lokalt næringsliv raskere enn de må, for å bedre likviditeten i bedriftene. Bedrifter som sliter får utsatt innbetaling av eiendomsskatt, avgifter og eventuell husleie til kommunen. Kommuner utsetter planlagte arrangementer til senere i stedet for å avlyse, for å sikre hoteller og konferansesteder inntekter.
Samtidig ber kommunene staten bidra til å sette større fart på hjulene, slik Stoltenberg-regjeringen gjorde etter finanskrisen i 2009 og Solberg-regjeringen etter oljeprisfallet i 2014. En slik krisepakke må komme også etter koronakrisen. De akutte problemene for bedrifter og ansatte må løses først, men jo raskere overgangen blir fra milliarder i passiv kontantstøtte til milliarder i aktive, grønne investeringer, jo bedre. Kommuner og fylker blir, som tidligere, nøkkelen til å få opp aktiviteten.