Bør kompenseres for valg av elbåter
De som går foran og tar kostnadene ved å få utviklet og brukt ny teknologi, må raskt få nok kompensert for å bidra til nødvendige utslippskutt.
Det er verdt å merke seg ordføreropprøret langs kysten mot økte ferjepriser.
Når nye anbudsprosesser for hurtigbåter nå står for døra, er det klokt å legge til rette for at fylkeskommunene skal ta bærekraftige valg. Det er offensivt og hensiktsmessig å stille krav om nullutslipp-løsninger i nye hurtigbåtkontrakter, slik Kommunal Rapports nettavis forleden skrev at Vestland fylkeskommune har gjort, som den første i landet. Men får de kompensasjon for merkostnadene, slik de forventer?
Det er nærliggende å se hvordan finansieringsmodellen kan bidra til energieffektive og utslippsfrie løsninger, slik KS og fylkene har vært opptatt av de siste årene. Idet fylkene går foran i å oppfylle nasjonale klimamål, bør nasjonale myndigheter støtte dem økonomisk.
Hovedstyret i KS skal mandag drøfte samarbeid mellom staten og de aktuelle spydspissene for denne vesentlige samfunnsutviklingen. Det er viktig at kommunesektoren har et omforent syn på hvordan merkostnadene ved klimasatsingen skal dekkes inn. For vi trenger at staten raskt bidrar så mye at ingen fylker ser seg nødt til å droppe fossilfri kollektivtransport for å sikre kvaliteten på andre tjenester.
KS-administrasjonen poengterer i saksframlegget til hovedstyret at utslipp fra hurtigbåter er verre enn fra fly – regnet per passasjerkilometer. Det dreier seg om rundt regnet 100 hurtigbåtruter i hele landet, og det er foreløpig ikke noen ferdig utslippsfrie hurtigbåter å få kjøpt. Det er med andre ord god grunn til at fylkene skal etterspørre dem, og det er bra for norsk maritim industri.
Samtidig som det bør være lett å støtte fylkeskommunenes mål om å få ned egne utslipp, er det verdt å merke seg ordføreropprøret langs kysten mot økte ferjepriser. Det tvinger seg fram at staten må bidra så det monner på den økonomiske siden nå.
Farten på det grønne skiftet kan avhenge av at inntektssystemet tilpasses de aktuelle utfordringene.
Suksessoppskriften ligger ikke i at noen fylkeskommuner uten videre skal få kompensasjon på bekostning av andre. Den ligger ikke i at passasjerene skal betale uforholdsmessig mye for utvikling til beste for alle. Heller ikke i makspris, som fratar fylkene å regulere i tråd med nødvendig vurdering lokalt.
Å kompensere dokumenterte merkostnader vil være et godt bidrag til regjeringens plan om å halvere utslippene fra båttrafikken innen 2030.