17 av de 55 rådmennene som ble ansatt det siste året, sto ikke på den offentlige søkerlista, viser en undersøkelse Kommunal Rapport har gjort.
17 av de 55 rådmennene som ble ansatt det siste året, sto ikke på den offentlige søkerlista, viser en undersøkelse Kommunal Rapport har gjort.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Alle kandidater må vises på søkerlista

Det framstår uheldig at en stor andel rådmenn ansatt det siste året var anonyme på søkerlista. Enkelte ble oppført langt inn i ansettelsesprosessen!

Det er rett og slett trist at det ikke går framover.

Kommunal Rapport har kartlagt søkerlister og ansettelser fra juni i fjor til juni i år, og har dårlig nytt å melde: Én av tre ansatte rådmenn sto ikke fram med navn på søkerlista. Flere av dem var eneste anonyme søker. En ble oppført dagen før han ble ansatt.

Enkeltvis vekker kanskje ikke hver sak oppsikt. Når vi ser siste års rådmannsansettelser samlet, burde det imidlertid være grunn til å få opp øynene for hva som skjer i det skjulte. Det er ansatt i overkant av 50 rådmenn det siste året, så denne utfordringen angår en betydelig del av Kommune-Norge.

Ansettelser uten innsyn i søkerens navn skal ikke skje til en toppjobb i kommuneadministrasjonen, med mindre det er tungtveiende grunn til å innvilge anonymitet. Terskelen skal være høyere desto større offentlig interesse det er rundt stillingen. Likevel er situasjonen som den er. Til og med søkere fra det offentlige får unntak fra offentlighet på søkerlistene, viser undersøkelsen Kommunal Rapport nå har gjort.

Etter en konkret vurdering, kan det selvsagt være tilfeller der hensynet til søkeren og søkerens arbeidsgiver kan veie tyngre enn hensynet til offentlighetens interesse for stillingen, men det skal altså mye til. Det viser avgjørelser fra fylkesmenn og Sivilombudsmannen.

Det er ingen trøst at situasjonen ikke er verre enn i fjor. Da Kommunal Rapport gjorde samme undersøkelsen for ett år siden, var også resultatet at én av tre som ble ansatt ikke hadde navnet sitt på søkerlista.

Det er rett og slett trist at det ikke går framover. Alle kandidater må inn på søkerlista. Åpenhet er en viktig kraft for å sikre god behandling. Med fakta på bordet, ligger forholdene til rette for å vurdere kandidatene på hensiktsmessig vis – for alle.

Selv om det skulle være grunnlag for å holde søkerens navn skjult, skal for eksempel kjønn på søker framgå. Flere kan bli bedre til å følge retningslinjene. Det har opplagt verdi å gi offentligheten kunnskap om det eksempelvis er kvinner blant søkerne – som jo er viktig for bedre kjønnsbalanse i denne vesentlige posisjonen.

Offentlig ansatte toppledere må tåle åpenhet. Det er viktig fra de søker til de utfører tjenestehandlinger. De som ansetter, bør se det.