Lønnsoppgjøret er over før det kom i gang

Ledelse. Null i sentrale tillegg ved kommuneoppgjøret. Kommunene kan heller ikke lokke med lønnshopp for å få tak i folk.
Utvalgsleder Oluf Arntsen (t.v.) og KS-leder Halvdan Skard er fornøyde med at partene kom fram til en enstemmig holdning foran lønnsoppgjøret. Foto: Arnt Sneve.
Det må bli konsekvensen av den avtalen alle de sentrale tariffpartene nå er blitt enige om i Arntsenutvalget.
Lønnsveksten skal begrenses til om lag 4,5 prosent for alle tariffområder i år. Eventuelle kostnader ved etter- og videreutdanningsreformen er da ikke medregnet. «For store grupper er det ikke rom for generelle, sentrale tillegg,» framhever et enstemmig utvalg.
For kommunesektoren er overhenget allerede 4,5 prosent, det er ingen penger å forhandle om sentralt.
Dessuten har kommunene gjerne om lag 0,3 prosent i lokal lønnsglidning. Glidning oppstår blant annet hvis lønna settes opp ved nyansettelser. Kommunene må bare glemme å tilby vesentlige lønnshopp for konkurranseutsatte stillinger. Oppgaven blir heller å redusere den lokale lønnsglidningen.
Fredag skal landsstyret i KS trekke opp hovedrammene foran årets oppgjør. KS-leder Halvdan Skard vil derfor ikke kommentere Kommunal Rapports vurdering, men bekrefter likevel:
– Dette krever en veldig stram disiplin i hver kommune, både fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

KS godt fornøyd
Skard er veldig godt fornøyd med den enstemmige innstillingen.
Særlig viktig er det at alle grupper nå må holde seg innenfor den avtalte rammen.
I NHO-området har rammene hittil bare omfattet arbeiderne. Funksjonærene og lederne i privat sektor har i mange år fått mye sterkere lønnsvekst gjennom lokale forhandlinger. Det har som kjent skapt store problemer for kommunene når de skal konkurrere om etterspurt arbeidskraft.
På pressekonferansen understreket også utvalgslederen, administrerende direktør Oluf Arntsen, at bedriftene måtte holde seg innenfor rammen på 4,5 prosent også for lederne og funksjonærene.
Innstillingen dokumenterer for øvrig at kommuneoppgjøret i fjor ikke var dyrere enn i de andre tariffområdene, snarere tvert om.
Staten har mindre overheng enn kommunesektoren og kan derfor gi tillegg.
– Men staten deltok i utvalget både som arbeidsgiver og gjennom Finansdepartementet. Utvalget sier det ikke er rom for generelle, sentrale tillegg for store grupper, påpeker Skard.

Billigoppgjør også i 2000
De økonomiske utsiktene er verre enn regjeringen trodde i Nasjonalbudsjettet.
Lønns- og prisstigningen må i løpet av år 2000 ned på samme nivå som hos handelspartnerne. Derfor må også hovedoppgjøret neste år bli veldig stramt. De som er utsatt for internasjonal konkurranse, må sette rammen.
Lykkes dette, bør renta kunne gå ned, var omkvedet fra flere av partene.

Skrevet av: Paul Aavik

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!