- Hev lønna bare for de konkurranseutsatte
– Lønnsoppgjøret i fjor ble fryktelig dyrt. Likevel fikk ikke kommunene løst noe av sitt rekrutteringsproblem, sier rådmann Kjell Pettersen i Nittedal.
 |
| - Eventuelle friske penger i oppgjøret må bare gå til ledere og andre vi har problemer med å rekruttere. |
Pettersen var ikke nådig i sin karakteristikk av 1998-oppgjøret da han innledet på arbeidsgiverkonferansen for KS Akershus. Oppgjøret ble dyrere enn mange kommuner kunne bære, men verre: Hver eneste krone ble brukt på grupper der kommunene overhodet ikke har problemer med rekrutteringen.
– Etter at hele potten var brukt opp, gjensto det viktigste problemet, nemlig rekruttering av konkurranseutsatt arbeidskraft, hevdet Pettersen.
På grunn av det store overhenget og lønnsglidningen gir lønnsoppgjøret i vår ikke rom for noen større generell vekst.
– Dersom det overhodet skal gis tillegg utover dette, må de i sin helhet reserveres grupper der vi har problemer med å rekruttere og beholde medarbeidere, ikke minst ledere, argumenterte Pettersen, og anbefalte KS om nødvendig å ta konflikt på disse spørsmålene.
– Politisk problem
Forhandlingsleder Erik Bartnes påpekte at 70.000 kommuneansatte lå under minstelønna i industrien da oppgjøret startet i fjor.
– Det var klart et politisk problem, sa han.
Bartnes oppfordret forsamlingen til å stille klare krav foran årets oppgjør:
– Mener dere det er uproblematisk for kommunene å ha en stor gruppe ansatte med dårligere betaling enn minstelønn for industrien, så må dere skrive det. Jeg sier ikke at det er den beskjeden jeg ønsker, men det er slike klare meldinger vi trenger.
Bartnes pekte også på at det ikke alltid er enighet mellom politikerne og kommuneadministrasjonen om prioriteringene foran et oppgjør.
– Hadde vi hatt én administrativ og én politisk avstemning om målene foran tariffoppgjørene, ville vi fått to svar, sa han.
– KS må moderniseres
– KS som forhandlingsorganisasjon er overmoden for reformer. En forhandlingsdelegasjon sammensatt på partipolitisk grunnlag er ikke den beste måten å få fram en profilert arbeidsgiverholdning på. La administrasjonen forhandle, men innenfor mandat som politikerne har trukket opp, var budskapet fra Pettersen, som også er nestleder i det sentrale rådmannsutvalget.
Pettersen fikk sterk støtte til kravene han stilte foran årets oppgjør. Også flere av de andre fylkesmøtene har konkludert i samme retning, etter det Kommunal Rapport erfarer. De politisk valgte KS-styrene i fylkene skal oppsummere kravene. Endelig mandat skal landsstyret vedta. Det kan bli veldig vanskelig for politikerne i landsstyret, ikke minst de fra Ap, å se helt bort fra alt som heter lavlønnsgrupper.