Filmleieavtalen opphører
Norge har i dag et fåtall private kinoer som driver etter markedsprinsipper. Men antallet kan vokse raskt etter at Konkurransetilsynet nå har sagt opp filmleieavtalen.
- Debatten om private kinoer kommer nå for fullt, sier Lene Løken, direktør i Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL), Norges desidert største kinoeier.
Filmleieavtalen har sørget for at også små kinoer er sikret tilgang på nye filmer. Uten avtalen kan det bli vanskelig for små kinoer å vise ny film. Løken mener Filmleieavtalen, som regulerer prisen på utleie av film til kinoer, er den beste garanti for like forhold i Kino-Norge. Løken er innstilt på å anke Konkurransetilsynets avgjørelse.
- I høringsrunden var bransjen helt entydig imot at avtalen skulle opphøre. Eneste unntak var Frode Kjelsrud og Tønsberg Kino A/S. Faktum er at Kino-Norge har levet i fred og fordragelighet inntil Tønsberg Kino dukket opp, sier Løken.
Mens hun hevder at kinoene heretter må betale mer for filmkopiene, mener kinosjef Frode Kjelsrud i Tønsberg det motsatte.
- Vi må danne nye samarbeidskonstellasjoner og komme i en annen type dialog med filmbyråene. I dag sitter byråene med alle kortene. Når filmleieavtalen opphører fra 1. juni , kan kinosjefene istedet gå sammen og presse prisene nedover. Da kan vi forhandle direkte med byråene om priser og antall kopier, sier Kjelsrud.
Han mener små kinoer i dag er avskåret fra å vise ny film. Dersom små kinoer inngår samarbeid med store, vil situasjonen endre seg.
I 1995 var det under 15 kinoer som gikk i regnskapsmessig balanse eller pluss. Alle var i befolkningsrike kommuner. Samme år ble det gitt nær 50 millioner kroner i kommunal støtte til kinoene. Lene Løken mener det er lett å spå utviklingen dersom kommunene må sponse kinodriften med enda mer penger: Omfattende kinodød.