Vold- og trusselhåndtering på agendaen

Regjeringen har fra nyttår skjerpet fokuset på kommunal sikkerhet ved innføring av ny forskrift som regulerer ansvaret ovenfor «ansatte som har et arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold».

For kommunene vil dette i praksis omfatte de fleste ansatte i helse- og sosialsektoren – samt mange innen barn og oppvekst – herunder barnevern, barnehager og skoler. I tillegg har studier vist at kommunalt ansatte med andre administrative oppgaver er utsatt.

Behovet tydeliggjøres i Arbeidstilsynets siste analyse, der det er identifisert en dobling av antall meldte skader som følge av vold- og trusselsituasjoner mellom 2011 og 2014. Kommunene kan lykkes med å forebygge vold og trusler.

1. Strategisk risikostyring med målrettete tiltak kan øke tryggheten for alle

Forskriften stadfester nye krav til «risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold» – der det særlig skal tas hensyn til utvalgte organisatoriske, situasjonelle og tekniske risikoreduserende og risikokompenserende faktorer.

Forsking viser at vår opplevelse av risiko formes av den informasjonen som blir gjort tilgjengelig for oss, vår egen erfaring, samt opprinnelig vurdering av den enkelte pasient, bruker, pårørende eller de andre gruppene de ansatte i kommunesektoren møter. 

Etter å ha møtt flere tusen arbeidstakere i kommunene som rådgiver de senere år, er det blitt tydelig at det er store individuelle forskjeller knyttet til nettopp den enkeltes risikopersepsjon.

Selv om risikoen har vært tydelig kommunisert fra fagmiljøer, er det først når de lokale risikofaktorene og funn fra kartleggingen i den enkelte virksomhet presenteres for de ansatte at kommunene kan etablere og forankre en ønsket sikkerhetskultur med felles risikoforståelse. Når nettopp formidling av slik informasjon også inngår i de nye forskriftskravene, ser vi tydelig den praktiske overførbarheten av myndighetskravet.

2. Sykmeldinger og uheldige belastninger forebygges ved støtte etter hendelser

Det framgår videre av forskriften at «arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel om vold får nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført».

Forsking på reaksjoner etter vold og trusselsituasjoner, samt andre kritiske hendelser, har vist et tydelig behov både for en hurtig normalisering (defusing), samt i enkelte tilfeller en strukturert oppfølging av særlig kvalifisert personell.

Her kunne imidlertid forskriften med fordel vært noe tydeligere til kravene for å optimalisere normaliseringen og redusere sykmeldinger som en omfattende kostnad på kommunal side.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har nemlig identifisert at de som utsettes for vold og trusler om vold har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå sammenliknet med dem som ikke utsettes for vold og trusler på jobben.

Blant én av de største arbeidstakergruppene i kommunal sektor – kvinnelige ansatte innen helse og sosial – er dette «den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværsnivå». 

3. Helhetlig sikkerhetskultur gjennom standardisert øvelse og trening i forkant

Forskriften nedfeller videre tydelige krav til opplæring og trening. «Ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold, skal det gis nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner, samt i bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr». Det er videre krav til at opplæring og øvelse gjentas.

Det er denne delen av forskriften som vil kreve de mest omfattende endringer i kommunene – der det framgår tydelig at organisasjonsutvikling innen fagområdet er et ufravikelig krav der arbeidstakere kan møte vold og trusler. Det skal i tillegg være et praktisk element i opplæringen, og den skal være rullerende.

Forsking viser en betydelig økning i opplevd mestring der de ansatte gis opplæring i metoder og strategier for å mestre stress – hvorpå de får erfaring med å benytte teknikkene i en øvelsessituasjon. Det er vist økt mestring på opptil 70 prosent før og etter trening med stresseksponering – der de nye kravene både virker bevisstgjørende, normsettende og forebyggende i et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv.

Arbeidstakere som er blitt mentalt forberedt gjennom opplæring og øvelser, vil også være mindre sårbare for uheldige etterreaksjoner, da de opplever større grad av psykologisk kontroll. Kvalitativ god opplæring vil slik forebygge både psykiske og fysiske etterbelastninger etter vold og trusler i arbeidet.

Innføring av forskriften er en tydelig presisering til arbeidsmiljøloven, som økte fokuset på forebygging av vold og trusler i arbeidslivet allerede i 2006. Siden den gang har risikoen, men også kunnskapen økt.

Det vil være i kommunene vi kan forvente den største gevinsten ved implementering av forskriften fra nyttår. Vi kan forvente økt sikkerhet for ansatte som i sitt arbeid tar et tydelig samfunnsansvar, samtidig som arbeidsgiver kan forvente redusert turnover i voldsutsatte virksomheter og reduksjon i langvarige, kostbare sykmeldinger.

Dette vil imidlertid kreve fokus på kartlegging av risikofaktorer, gode strategier for redusere etterreaksjoner og målrettete organisasjonsutviklende tiltak i den enkelte kommune.