Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

«Vi har ingen å miste»

Mens vi venter på Covid.

24. februar. Tilbake fra ferie. Emelie har kommet fra Göteborg som fastlegevikar hos oss for fjerde gang på tre år.

Smitten har nådd kommunene rundt oss. Neste uke er det vel vår tur.

25. februar. Utekontor i Bergsfjord med medisinstudent Ludvik. Stor sjøgang. Jahn Teigen er død, en venn jeg aldri møtte er gått bort.

26. februar. Tur til Alta, Helse Nords plangruppe for spesialisttjenester i Alta. Ingen lokalpolitikere krever fødeavdeling eller akuttkirurgi. Det gjør de bare i mediene.

27. februar. Bedriftslegearbeid på Stjernøya, katamaran fra Alta. En kvinne i Tromsø er smittet av koronaviruset, som den første i Norge.

28. februar – 1. mars. Helg hjemme i Alta sammen med Anne. Fullt av folk på Amfi.

2. mars. Tar prøver i et hjem med hjemvendte fra Asia, smittevernutstyr, prøver ved inngangen. Visiret fjerner synet, smittevernfrakken tas av vinden. Kaster utstyret i en gul sekk og binder for. De blå plastovertrekkene sitter fortsatt på skoene. For et styr!

3. mars. Fine vinterveier fra Øksfjord til Alta. Mange folk på flyplassen i Alta, og på Gardermoen da jeg lander.

4.–5. mars. Utvalgsarbeid for råd om mulig permanent ambulansehelikopter til Øst-Finnmark, bredt sammensatt, med fagfolk fra Helsedirektoratet, Universitetssykehuset i Nord-Norge og primærhelsetjenesten i Finnmark. Øst-Finnmark vil ha helikopter, resten vil bruke pengene nærmere seg selv. Forutsigbart.

6.–9. mars. Oslohelg med yngstedatter Oda. Bowling på fredag. Koronasmitte i kulene? De fire koronasmittede i Oslo har neppe stukket fingrene sine i våre bowlingkuler.

10. mars. Liste i Øksfjord. Alle pasienter ringes til før de slippes inn. Personalet behersker smittevernutstyret nå. Fylkesmannen orienterer i telefonmøte, om ting vi alt vet, ikke tid for tilbakemelding om det de ikke vet.

11. mars. Informasjonsmøte ved skolen på kveldstid. Elevturen for 10. klasse til London avlyses, fler års pengeinnsamling til ingen nytte. 630 er koronasmittet i Norge, opp 50 prosent fra i går.

12. mars. Regjeringen stenger skoler, det blir reiseforbud; alvor så det holder. Samling på Legestasjonen, krisestabsmøte på Rådhuset. «Vi har ingen å miste», sier ordføreren. Vi er 888 i Loppa. Alle kjenner alle.

13-15. mars. Altahelg med Anne. Dagbladrapport fra Italia. Mennesker legges til side for å dø, respiratorer kun til syke under seksti. Ringer døtrene mine. «Vask hendene, bruk hansker i butikken, unngå nærkontakt med andre kunder, vær hjemme, unngå besøk.» Få mennesker på Amfi, på Polet er handlevogner og kurver fjernet.

16. mars. Tre smittet i Alta, én i Hammerfest, én i Vadsø, én i Nesseby. Vi går oss tur på kvelden, Anne, Eline, Hanna og jeg. Havørnvinger har laget engler i snøen ute på moloen, blodrester fra et dyr rett ved. En oter løper rett ved med en fisk den har fanget. Liv og død på samme sted, knapt til å se, var vi ikke der.

17. mars. Nytt telefonmøte med Fylkesmannen i Troms og Finnmark og fylkets 39 kommuner, kritikk av kommunenes selvstendige avgjørelser. Fylkesmannen må snakke med Oslo for å vite hva som skjer. Vi vil tilbake til kontoret, heller få refs i ettertid.

18. mars. Smittetelt monteres, lettvegger kommer opp, mange frivillige hjelper. Over helgen er isolatet klart. «Dette hadde ikke vært mulig i Göteborg», sier Emelie.

19. mars. Smittevernkontoret vårt er kommet, for undersøkelse utenfor legestasjonen av mennesker med mistenkt koronasmitte.

20. mars. Vi sjekker ut alle transportmåter, kvaliteten på smittedraktene, muligheten for å hente syke med smittekuvøse. Hun gir seg god tid, sykehuskontakten, vil hjelpe, er glad for isolatet vi bygger, som kan avlaste.

21. mars. Turnuslege Inger ringer fra bommen i Øksfjordbotn. Rasfaren er for stor til at hun slipper forbi, så hun må dra de 9 milene tilbake til Alta, og sove der til neste dag. Bare fire med påvist smitte i Alta, så hun bringer neppe koronaviruset med tilbake.

22. mars. Inger når Stjernøya med katamaranen fra Alta, der hun hentes av ambulansebåten, tilbake til Øksfjord. Hun har med sprøyter fra veterinæren i Alta, fysioterapeut Ståles rottweiler Mira har livmorbetennelse. Den knurrer når jeg setter sprøytene.

23. mars. Isolatet står klart. Tidligere fylkeslege Eivind Merok er tilbake som kommunelegevikar i Hasvik. Isolatet blir for begge kommuner, med både personell og utstyr også fra Hasvik.

24. mars. Telefonmøte mellom Fylkesmannen og de 39 kommunene i Troms og Finnmark. Vår ulydighet har gitt lite smitte, og lite støtte. Regjeringens pressekonferanse er likevel beroligende, flott at Monica Mæland ikke deltar, Bent Høie har vi tillit til. Ståle ringer. Et hundeliv er over, Mira er ikke mer.

26. mars. Smitten har nådd kommunene rundt oss; Skjervøy i vest, Alta i øst, Kautokeino i sør. Neste uke er det vel vår tur, før den kryper videre til Hasvik.

27. mars. På kloden har 585.228 fått påvist koronasmitte, i Norge 3721, i Finnmark 17. 26.832 har dødd av viruset på verdensbasis, i Norge er 19 døde.

Grace Potter and The Nocturnals spilles på radioen:«Are we falling or flying? Are we living or dying? I guess we´ll never know.»