Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Ukultur må bekjempes

Det finnes unge jenter som er født og oppvokst i Norge, som føler at de lever i fangenskap. Kreftene som står bak, må utfordres.

De fleste som selv opplever sosial kontroll, er tause og redde for å delta i debatten.

Integreringsutfordringene er mange. En av utfordringene som bekymrer meg mest, er den sosiale kontrollen mange jenter møter. Sosial kontroll av unge jenter er et tema som fortjener mer oppmerksomhet.

Jeg har snakket med unge jenter som forteller at de er født og oppvokst i Norge, men som ikke har frihet. Unge jenter som ikke har den samme friheten og de samme rettighetene som sine brødre. Det er vondt og frustrerende å høre og se hvilke lidelser disse jentene utsettes for.

Jenter forteller at de fra de er små får høre at de har ansvar for familiens ære, og at hvis de gjør noe imot familiens ønske, får dette konsekvenser. Konsekvensene kan være mishandling, vold, trusler eller at de blir sendt til foreldrenes opprinnelsesland.

Særlig utsatt er de jentene som lever tilnærmet fanget av æreskulturen, og som har «øyne og øre» som følger med dem overalt. De føler at de lever i fangenskap. De forteller om angst og frykt. De er livredde for å gjøre noe «feil» eller bli utsatt for falske rykter.

Falske rykter blir satt ut for å hindre jenters frihet. Ryktespredning er en systematisk måte å undertrykke jenter og kvinner på. Hardt arbeidende og skoleflinke jenter som aldri har rørt alkohol eller kysset en gutt, lever i frykt for å bli utsatt for rykter om at de drikker eller hatt sex, at de er horer. Det er jenter som alltid må se seg over skulderen, selv om de lever i et fritt samfunn. De tør ikke få seg kjæreste, de tør ikke flytte for seg selv.

Vi er nødt til å snakke om dette, og vi må utfordre de kreftene som står bak. Undertrykkelse av jenter og kvinner forsvinner ikke av seg selv, uten kamp. Samfunnet har et ansvar for disse unge jentene som opplever sosial kontroll.

Dette er jenter født og oppvokst i Norge, de er norske jenter. Norske politikere må på banen. Hele samfunnet har et ansvar for disse jentene og kvinnene. Mange er bekymret. De fleste som selv opplever sosial kontroll, er tause og redde for å delta i debatten. Derfor er det viktig å ha noen som bryr seg; en venn, en lærer, en helsesøster eller en nabo. De som lever under sosial kontroll, trenger all den støtte og hjelp de kan få.

Hvem er det som lever under sosial kontroll? Det kan være jenta som kommer fra en ressurssterk og tilsynelatende godt integrert familien. Det kan også være jenta i klassen som ikke er med på noen fritidsaktiviteter, og som må gå rett hjem fra skolen hver dag.

Det er behov for politisk handling. Den sosiale kontrollen hindrer utviklingen av unge jenters frihet. Det er ikke bare jenter som er nyankomne flyktninger og asylsøkere som opplever dette, det er også tredje generasjons innvandrerjenter.

Unge jenter forteller at foreldrene ikke har tillit til dem. Foreldrene er bekymret for døtrenes ære, og de unnskylder den sosiale kontrollen med at de må beskytte sine døtre. Vi trenger mer åpenhet rundt sosial kontroll. Samfunnet må gi disse jentene håp. Norge er et flerkulturelt samfunn på godt og vondt. Mange kommer til Norge og klarer å integrere seg, mens andre sliter. 

Voksne kvinner fra disse kulturene har et stort ansvar. De må være med på frigjøringsprosessen til yngre generasjoner. Mange mødre ønsker å jobbe mot sosial kontroll av døtrene, men tør ikke å si høyt hva de mener. Unge jenter i dag trenger kvinnelige forbilder som tar et oppgjør med den ukulturen som sosial kontroll er.

Azra Gilanis kronikk i Aftenposten 28. september i fjor – «Muslimske mødre, nå må dere våkne» – mener jeg gir håp og motivasjon til jenter som opplever sosial kontroll. Hun skriver blant annet: «Det finnes ingenting som heter ære tilknyttet jenters seksualitet. Den eneste æren er den vi foreldre oppnår når vi greier å oppdra barna våre til å bli skikkelige mennesker».

Kontroll og undertrykkelse jenter utsettes for, kommer ikke bare fra fedre og brødre – mødrene kan være like skyldige når det gjelder rykter og systematisk undertrykkelse. Mødre og kvinner har derfor også et ansvar for å ta et oppgjør med denne ukulturen.

Det er viktig at de som kommer fra kulturer med sosial kontroll, men som ikke selv har opplevd dette, ikke føler seg krenket. Vi må alle stå sammen og jobbe mot undertrykkelse av jenter og kvinner.