Illustrasjon: Sven Tveit
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Trenger vi en Robek-liste for helse og omsorg?

Bør kommuner som over tid ikke oppfyller kvalitetskravene, settes under overvåking av Fylkesmannen og havne på en Robek-liste for helse- og omsorgstjenesten?

Selv om vi med rette som regel kan være trygge på at helse- og omsorgstjenestene som ytes er av høy standard og i tråd med god praksis, kan slike og lignende oppslag leses jevnlig i landets aviser:

• Kvinne på 86 får bare dusje hver tredje uke.

• Pasientene på sykehjemmet kommer seg aldri utendørs.

• 89-åring fikk feil medisiner – døde.

• Kvinne innlagt på sykehjem, etter to måneder døde hun, uttørret og underernært.

For noen ganger svikter det. Det handler om kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og at den ikke alltid holder mål. Vi hører historier om kommuner som ikke klarer å yte tjenester med forventet standard.

Kan det være viktigere å sikre befolkningen gode tjenester på dette området enn å sikre selvstyret for kommuner som ikke klarer å gjennomføre lovpålagte oppgaver?

Men hva er denne standarden? Og hvordan følger statlige myndigheter opp kommuner som bryter kvalitetsstandardene?

Dagens kvalitetskrav

Dagens kvalitetskrav finnes i flere lover og forskrifter og i en nasjonal strategi. I Nasjonal strategi for helsetjenesten fra 1995 er det listet opp seks kvalitetskrav som gjelder for hele tjenesten, ikke bare kommunale tjenester. De er generelle og er et godt fundament for å stille kvalitetskrav til kommunale helse- og omsorgstjenester.

Kravene er at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelige og rettferdig fordelt.

Kvalitetskravene er også formulert i helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) og Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.

Kravene er:

• at tjenestene er forsvarlige,

• at pasientene/brukerne får de tjenestene de har behov for til rett tid,

• at tjenestetilbudet er helhetlig, samordnet og fleksibelt og sørger for kontinuitet i tjenesten,

• at brukere av pleie- og omsorgstjenester, og deres pårørende medvirker ved utforming og endring av tjenestetilbudet,

• at den enkelte bruker har innflytelse på hvordan de daglige tjenestene skal utføres,

• at pasientene/brukerne får tilbud om en riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand,

• at pasientene/ brukerne får tilbud om samtaler om eksistensielle spørsmål og

• at pasientene/brukerne får tilfredsstilt sine grunnleggende behov.

Kvalitetskravene som finnes i gjeldende lover og forskrifter er det rimelig å stille til kommunene, men per i dag er det uoversiktlig og burde vært samlet på ett sted.

Dagnes tilsyn og oppfølging

Kvalitetskravene er altså på plass. Hvordan følges kvalitetssvikt i kommunene opp?

I dag er det Fylkesmannen og Helsetilsynet som fører tilsyn med at lover og forskrifter overholdes i helse og omsorgssektoren.

Tilsyn kan foregå på flere måter, men målet er å finne ut om kommunen følger lovene eller om de begår lovbrudd.

Hvis det blir påvist at kommunale tjenester drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre eller på annen måte er uforsvarlig og kommunen ikke retter det opp, kan Fylkesmannen oversende saken til Helsetilsynet.

Helsetilsynet kan så vurdere om de skal gi reaksjoner i form av pålegg om å rette opp forholdene innen en gitt frist, og de kan også gi pålegg om stenging dersom forholdene ikke rettes opp, jf. helstilsynsloven § 8.

Pålegg brukes relativt sjelden, og stengning er ekstremt sjelden.

Mulige framtidige virkemidler

Virkemidlene overfor «gjenstridige» kommuner er altså relativt beskjedne. Dette har bekymret mange, blant annet Pensjonistforbundet, som vedtok på landsmøtet i 2018 å arbeide for å få etablert en «Robek-liste» for kommuner som bryter kvalitetskravene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten på samme måten som man har en Robek-liste for kommuner som ikke klarer å holde styr på økonomien.

Robek er en forkortelse for Register om betinget godkjenning og kontroll. Når en kommune havner på denne lista, får den sterke begrensninger på sin økonomiske handlefrihet.

Pensjonistforbundet sier at de ønsker kraftigere virkemidler overfor kommuner som ikke retter lovbrudd, og at en Robek-liste for den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan være en vei å gå.

Pensjonistforbundet ser for seg at det vedtas tydeligere og oppdaterte krav til kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samlet på ett sted, og at lista for å gi reaksjoner fra Helsetilsynet legges lavere.

I tillegg må Fylkesmannen gjennomføre flere tilsyn, og kommuner som over tid ikke oppfyller kvalitetskravene, skal settes under overvåking av Fylkesmannenn og havne på en Robek-liste for helse- og omsorgstjenesten.

Hensikten med en Robek-liste for helse- og omsorgstjenesten, er at man ønsker bedre oppfølging av og kraftigere virkemidler overfor kommuner som bryter kvalitetskravene. Endringene ville innebære større statlig kontroll og styring av kommunene, og en begrensning av det lokale selvstyret, og ville sannsynligvis ha møtt stor motbør.

Kan det likevel være viktigere å sikre befolkningen gode tjenester på dette området enn å sikre selvstyret for kommuner som ikke klarer å gjennomføre lovpålagte oppgaver?

Forslaget fra Pensjonistforbundet, uansett hvor kontroversielt det måtte være, fortjener å bli debattert.

Kronikken er skrevet sammen med Sven Anders Haugtomt, tidligere assisterende fylkeslege i Hedmark.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.