Politikerne må lytte til dem uten stemmerett

Ny lov om ungdomsråd trer i kraft i november, og forplikter kommuner og fylkeskommuner til å inkludere barn og unge i saker som angår dem.

Vi vet at de aller fleste kommunene allerede har ungdomsråd. Det er bra. Jeg håper de kommunene som mangler det, nå etablerer et råd så snart som mulig.

Ungdomsrådet er ungdommenes talerør overfor politikere og beslutningstakere, og har en rådgivende rolle for kommunen og fylkeskommunen. Rådet er et viktig redskap, både for lokalsamfunnet og ungdommene selv.

Et ungdomsråd er en enkel måte å oppfylle barnekonvensjonens artikkel 12 på. Den sier at alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal tas på alvor.

Som barneombud er jeg opptatt av å hente kunnskap fra de virkelige ekspertene – nemlig ungdommen selv. Barnekonvensjonens artikkel 3 handler om nettopp dette: At barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn og unge.

Vi voksne tror ofte vi vet best, og at våre råd og regler passer for barn og ungdom. Et ungdomsråd er en reell og funksjonell form for medvirkning, som bidrar til unges mestring, selvtillit og utvikling.

Som om ikke dette var nok, vil inkludering av ungdommene i relevante beslutninger gi lokalsamfunnet bedre tilbud og tjenester for barn og unge. De har viktig informasjon om hva som fungerer og ikke i saker som angår dem.

Uansett om dere har eller jobber med å få på plass et ungdomsråd i kommunen, er dette et kontinuerlig arbeid. Jeg har laget sju enkle bud til denne viktige jobben:

1. Vurder sammen med ungdomsrådet om rådet bør få et budsjett som de selv kan råde over.
2. Gi ungdomsrådene sakene på et så tidlig tidspunkt som mulig. De må få en reell mulighet til å påvirke utfallet av sakene. Når sakene er kommet så langt at de behandles i komiteer eller utvalg, er handlingsrommet lite.
3. Sørg for god opplæring, slik at rådet er i stand til å gjøre en god jobb.
4. Skap en kultur både blant politikerne og ansatte i kommunen på at ungdomsrådet alltid skal høres i saker som angår dem.
5. Gi ungdommene en egen kontaktperson i kommunen som gir dem god hjelp. Mange har mye å gjøre på skolen og trenger hjelp til administrativt arbeid. Vær bevisst på at den som gjør dette, passer til oppgaven.
6. Synliggjør ungdommenes meninger gjennom kommunens kanaler og lokale medier.
7. Gi ungdomsrådene møte- og talerett i kommunestyret. Det er en effektiv måte å sikre at de får en arena der deres synspunkter kan komme til syne for dem som bestemmer. Flere kommuner gjør dette allerede.

Det finnes flere steder hvor man kan få hjelp. Barne- og familiedirektoratet har en veileder for ungdomsråd som lokalpolitikere kan bruke aktivt sammen med rådene. I tillegg bør kommunene se til foregangskommuner på dette området. Vi vet at mange kommuner gjør mye bra allerede, som kan være til inspirasjon for andre.

Å snakke med ungdom og lytte til deres meninger og opplevelser gir en unik og viktig innsikt i de sakene som betyr noe for dem. Jeg håper både kommuner og fylkeskommuner over hele landet fortsetter å inkludere unge i arbeidet for bedre lokalsamfunn.