Selvforsyninga i Norge er både lav og sårbar, skriver forskerne ved NIBIO.

Selvforsyninga i Norge er både lav og sårbar, skriver forskerne ved NIBIO.

Foto: Ole Kristian Strøm / VG
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Matproduksjon er en viktig del av beredskapen

Maten vår kommer ikke fra butikken. Den kommer fra husdyra og jorda. For å sikre mat på bordet må vi ta vare på arealene som brukes til matproduksjon.

Det siste året har vist oss at vi må være forberedt på at det vil komme endringer som vi ikke kan forutse. Dette kan blant annet ramme matforsyningen. Matproduksjon er derfor en viktig del av vår nasjonale beredskap.

Det er en tett kobling mellom arealforvaltning og matproduksjon.

Mat er fundamentet i behovspyramiden. For å produsere mat trenger vi areal. Men dette arealet kan også brukes til mye annet enn matproduksjon – til industri, boliger, parkeringsplasser eller motorvei. På verdensbasis forringes også hvert år store jordbruksarealer som følge av forurensning, erosjon og tørke.

De som er best forberedt, er også best rustet til å håndtere en krise. De som allerede har tenkt gjennom alternativene og kjenner handlingsrommet. De som har et godt beslutningsgrunnlag på plass.

Når det gjelder matsikkerhet, er kunnskap om arealene noe av det viktigste. Vi må kjenne arealenes egenskaper og egnethet for matproduksjon. Vi må vite hvilke faktorer og prosesser som påvirker disse arealene. Vi må ikke bare ha oppmerksomhet på arealene som brukes til matproduksjon i dag, men også være bevisste hvilke arealer som kan tas i bruk i en krise.

Vi trenger kunnskap om arealenes sårbarhet. Vi må vite hvilke produksjoner og arealer som er mest utsatt for flom, tørke eller store nedbørsmengder. Med et slikt grunnlag kan vi, når det blir nødvendig, fatte mer presise avgjørelser på kort varsel.

Jordbruksareal, med den riktige kvaliteten for det som skal produseres, er noe Norge har begrenset tilfang av. Faktisk har hver og én av oss bare rundt 1.500 kvadratmeter til rådighet, om vi fordeler jordbruksarealet på befolkningen.

1.500 kvadratmeter av topp kvalitet kan produsere om lag 1.500 brød, men realiteten er dessverre ikke slik. Bare en liten andel av jordbruksarealet vårt er egnet til produksjon av matkorn, og denne andelen er synkende. Ifølge de siste beregningene fra NIBIO er selvforsyningsgraden nå under 50 prosent (regnet som energi).

I tillegg til å være lav, er selvforsyninga vår sårbar. Mange husker tørkesommeren 2018. Da ble kornproduksjonen i Norge halvert. Hveteavlinga i 2018 ble om lag 60 prosent lavere enn gjennomsnittet for tiårsperioden 2008–2017.

Tørke, flom eller styrtregn kan gi store utslag på norsk matproduksjon. Faktorer utenfor vår kontroll, spiller en stor rolle i selvbergingsgraden vår.

Med lav selvberging er vi avhengige av import for å sikre mat til alle i landet. I dag går dette bra. Vi har penger å betale med. Men en utfordring er at import er avhengig av at noen eksporterer.

Hva skjer når de vi importerer fra, rammes av det samme som slår ut vår egen produksjon? Da kan kjøpekraft ha mindre verdi. Verden er i endring. Klimaendringer påvirker matproduksjonen både her i landet og i de landene vi kjøper mat fra.

Det er en tett kobling mellom arealforvaltning og matproduksjon. Derfor har arealforvalteren et stort ansvar. La oss sørge for at arealforvaltningen har et best mulig kunnskapsgrunnlag tilgjengelig. Da må matsikkerhet settes på kartet, bokstavelig talt. Vi må huske hvor maten vår kommer fra!