Kretsløpsøkonomien må være rettesnor

Det er liten tvil om at vi må gjøre drastiske grep for å hindre naturødeleggelse og klimaendringer. Kretsløpsøkonomien eller sirkulærøkonomien blir stadig framhevet som en nyttig inngang med sitt fokus på at ressurser må gå i kretsløp framover å brukes og kastes.

Tim Jackson, som er professor ved Universitetet i Surrey i Storbritannia, utfordrer vår tro på økonomisk vekst og antakelsen om at denne kan fortsette. Vi tenker ofte at det er mulig å frakoble tradisjonell økonomisk vekst fra klimautslipp og miljøødeleggelser ved å gjøre produksjonen mer effektiv. Vi antar at vi kan bruke mindre ressurser for å frambringe de samme godene, det vil si at veksten kan fortsette.

Jackson viser at det historisk sett (med noen få unntak) ikke er bevis på at dette kan skje. Dette skyldes både at vi stadig blir flere mennesker, men også vår inntektsvekst. Med økt inntekt øker forbruket vårt og dermed fotavtrykket hver enkelt setter på jorda.

Vi må ta innover oss at den utslippsfrie elbilen er produsert med bruk av ressurser og utslipp i produksjonen. Våre klær er produsert med store utslipp underveis.

Kretsløpsøkonomien er en ny måte å tenke på som adresserer noe av denne utfordringen. Når vi snakker om kretsløpsøkonomien, er det ikke bare fokus på hvordan vi håndterer restene av forbruket vårt eller det vi ofte omtaler som avfall. Det dreier seg også om hva som går inn i produksjonen som innsatsfaktorer og hvordan vi distribuerer og forbruker.

Innsatsfaktorer i produksjon må kunne gjenbrukes når produktet kasseres og restprodukter av produksjon må kunne brukes av andre.

Industriell symbiose er et eksempel på det siste ved at bedrifter utnytter ressurser i samarbeid. Overskuddsvarme i en bedrift kan inngå som innsatsfaktor i en annen. Nye måter å distribuere produkter på må utvikles.

I Asker jobbes det med å etablere et nytt by-logistikksystem for klimavennlig transport av varer til bedrifter. Transportøren og kunden må tilpasse seg bymiljøet og ikke motsatt.

Sist, men ikke minst forbruket må i større grad baseres på at vi deler, gjenbruker og reparerer heller enn å kjøpe nytt.

Vi må spille på lag med naturens kretsløp. Naturen og måten vi utnytter denne på blir også en del av vårt eget kretsløp ved at vi ikke kan bruke mer ressurser enn det som er innenfor naturens tålegrenser, slik at økosystemene kan opprettholdes.

Utover å gi noen overordnede prinsipper for hvordan økonomien må fungere i en kretsløpssammenheng, er det også andre sider ved kretsløpsøkonomien som er interessante.

Ove Jacobsen ved Nord Universitet framhever at (mer) samhandling framfor konkurranse kjennetegner kretsløpsøkonomien. Skal bedrifter kunne drive etter kretsløpsøkonomiske prinsipper forutsetter det et samarbeid mellom leverandører, distributører og for så vidt også oss forbrukere for at kretsløpet skal sluttes. Bedrifter som skal nyttiggjøre seg restprodukter fra andre bedrifter må være i dialog og ha samarbeid for å få en effektiv utnyttelse av disse.

Ove Jacobsen framhever også at det med en kretsløpsøkonomi vil det være et innebygget mål om at vi «tjener hverandre» framfor at vi «tjener på hverandre».

I forskningssenteret Include ved Universitetet i Oslo, hvor det forskes på hva som skal til for å få en inkluderende omstilling, vil vi også adressere kretsløpsøkonomien og prinsipper for at denne skal kunne utvikles og implementeres.

Kretsløpsøkonomien har fått økt oppmerksomhet de siste årene både fra EU og i andre internasjonale sammenhenger. EU har for eksempel en handlingsplan for kretsløpsøkonomien som dekker hele sirkelen fra produksjon, til distribusjon, forbruk og avfall.

Videre har World Economic Forum i samarbeid med Forum of Young Global Leaders de senere årene delt ut priser til individer og organisasjoner som fremmer kretsløpsøkonomien.

I 2019 var Schneider Electric en av vinnerne. De jobber med å forlenge sine produkters levetid, de etablerer muligheter for å levere brukte produkter til gjenbruk og deres produkter tar mål av seg å være resirkulerbare.

Andre vinnere har vært IKEA og Canon. Deres innsats er et skritt på veien, men selvsagt ikke tilstrekkelig. Også for disse bedriftene er det utfordrende å skulle oppnå til fulle å leve etter kretsløpsøkonomiske prinsipper.

Så kan vi spørre – hva med oss i Norge? Hvor langt er vi framme?

Rapporten fra Circle Economy og Circular Norway som nylig ble framlagt om Norges sirkulære gap, viser at det er langt igjen. Rapporten peker på at bare ca. 3 prosent av det vi forbruker av ressurser i dette landet, resirkuleres.

Vi har videre et av verdens største årlige forbruk per person på 44,3 tonn. Norge er dermed i hovedtrekk en tradisjonell, lineær økonomi, ikke basert på kretsløpsøkonomiske prinsipper og er langt bak det globale snittet på sirkularitet.

Her er det behov for handling både fra private aktører og myndigheter. Koronaepidemien krever grep for å bygge opp økonomien igjen. Vi har da et valg mellom å satse på det gamle; tradisjonell økonomisk vekst og en lineær økonomi, eller å satse på omstilling i tråd med sirkulære prinsipper.

Med de utfordringene vi står overfor er det uten tvil behov for det siste.