Illustrasjon: Sven Tveit
Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Grevinnen og hovmesteren fra et arbeidsrettslig perspektiv

Når Miss Sophie for siste gang krever «same procedure as every year», er det opplagt at hun ikke forventer at James tar oppvasken. Spørsmålet er om James blir utsatt for seksuell trakassering.

Kombinasjonen alkohol og tigerskinn gjør spørsmålet om Miss Sophies plikt til å tegne yrkesskadefor-sikring hyperaktuelt.

På lille julaften får vi på ny servert Grevinnen og hovmesteren på NRK. Kortfilmen som setter hele Norge i julestemning, har til og med fått plass i Guinness rekordbok som den mest gjentatte tv-sketsjen noensinne.

Fra et arbeidsrettslig ståsted er det imidlertid en rekke utfordringer med de hendelser som utspiller seg i Miss Sophies spisestue. Jeg ser nærmere på dette i det følgende.

Jeg har i denne forbindelse valgt å legge til grunn at Miss Sophie, James, Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mr. Winterbottom kommuniserer på engelsk utelukkende fordi det er et verdensspråk, men at handlingen er lagt til Miss Sophies villa på Bygdøy, og at forholdene mellom partene reguleres av norsk rett.

Jeg legger til grunn at Miss Sophie har inngått en gyldig arbeidsavtale med James i en stilling som en ordinær butler, og at forholdet dem imellom har dermed karakter av et arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold (dog mer om hva forholdet har karakter av nedenfor).

I motsatt fall bryter hun enten arbeidsmiljøloven § 14–5 (krav om skriftlig arbeidsavtale) eller hun har inngått en konsulentavtale med James hvor det åpenbart er en risiko for både skattemessig og arbeidsrettslig gjennomskjæring. I sistnevnte tilfelle er jeg særlig bekymret for at hun neppe har tegnet yrkesskadeforsikring for James.

Under forutsetning av at det foreligger et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold, er det tre forhold som bør drøftes fra et arbeidsrettslig perspektiv. Det ene er spørsmålet om hvor langt arbeidsgivers styringsrett strekker seg. Det andre er spørsmålet om Miss Sophies plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det tredje er spørsmålet seksuell trakassering foreligger.

La meg begynne med arbeidsgivers styringsrett.

Arbeidsgivers styringsrett er i teorien uttrykt som «retten til å organisere, lede og fordele arbeidet og til å ansette og si opp arbeidstakere». Miss Sophie utøver i denne sammenheng styringsretten gjennom sin gjentatte instruks til James («same procedure as every year, James»).

Selv om jeg ikke har hatt tilgang på James’ ansettelseskontrakt (all den tid jeg bare har forutsatt at den eksisterer), er jeg likevel av den oppfatning at det utvilsomt er innenfor Miss Sophies styringsrett å kreve at James serverer mat og drikke. En slik oppgave ligger naturlig innenfor en butlers ansvarsområde; i hvert fall dersom vedkommende butler er den eneste ansatte i husstanden.

Det er mindre opplagt at det ligger innenfor styringsretten å kreve at James påtar seg rollen som skuespiller og utgir seg for å være Miss Sophies fire gjester; Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mr. Winterbottom. Jeg drøfter imidlertid ikke dette i detalj all den tid Miss Sophie samtidig pålegger James å drikke alkohol. I kombinasjon med kravet om at han skal utgi seg for en annen enn den han faktisk er, ligger dette åpenbart utenfor styringsretten.

Det kan endog stilles spørsmål om Miss Sophie misbruker styringsretten – et forhold James i så fall kan kreve erstatning for.

James synes imidlertid ikke å ha noe umiddelbart ønske om å ta noen sak for retten. Tvert om utøver han villig vekk det som arbeidsrettslig kalles resignasjonsplikten; den plikten en arbeidstaker har til å følge arbeidsgivers instrukser på tross av at arbeidsgiver ikke kan pålegge den i kraft av styringsretten.

Jeg går i denne sammenheng ikke inn på spørsmålet om den årelange praksisen som har oppstått som en konsekvens av James’ aksept, kan medføre at det som opprinnelig lå utenfor styringsretten, nå faktisk ligger innenfor.

Det neste arbeidsrettslige problemområdet for Miss Sophie er kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven § 4–1. Her har vi allerede vært innom ett viktig tema; alkoholinntaket.

De mengder Miss Sophie ber James innta kan være helsefarlige, og selv om James neppe klager (jf. hans villige utøvelse av resignasjonsplikten) må det likevel konkluderes med at arbeidsmiljøet ikke er fullt forsvarlig den kvelden. Dette gjelder enn mer når man tar tigerskinnet i betraktning. Kombinasjonen alkohol og tigerskinn gjør spørsmålet om Miss Sophies plikt til å tegne yrkesskadeforsikring hyperaktuelt.

Til sist skal jeg så vidt berøre spørsmålet om seksuell trakassering. Når måltidet er inntatt, og Miss Sophie for siste gang krever «Same procedure as every year», er det opplagt at hun ikke forventer at James tar oppvasken. Spørsmålet er om James her blir utsatt for seksuell trakassering i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 13 tredje ledd. Den åpenbare ubalansen i maktforholdet taler med styrke for at seksuell trakassering finner sted.

Når jeg likevel ikke konkluderer med at likestillingsloven er brutt, er det fordi den seksuelle oppmerksomheten må ha «som virkning» å være plagsom. James’ avsluttende glis er bevis nok for det motsatte. I hvert fall fram til Miss Sophie går til oppsigelse av ham grunnet alder. Men det er en annen historie.

God jul!