Storkommuner og Sørlandet sterkest i Kommunebarometeret

Barometeret er en omfattende måling med bruk av 152 ulike nøkkeltall, hvor kommunene måles mot hverandre.

• Les også:Her er nøkkeltallene og metoden bak Kommunebarometeret 2018
• Les også:Her er tabellene for Kommunebarometeret 2018
• Les også:I toppsjiktet med kompetansen mange mangler

Den endelige tabellen blir først publisert etter at Statistisk sentralbyrå i juni har offentliggjort endelige kommunedata (Kostra) for fjoråret. Men den foreløpige utgaven av barometeret viser blant annet:

• Kommunene i Vest-Agder ligger an til å komme best ut. Både Mandal, Audnedan, Songdalen, Søgne og Kristiansand er blant kommunene i eller nær toppsjiktet per nå. Også i fjor var det Vest-Agder som samlet sett hadde de beste kommunene.
• Kommunene i Vestfold og Oslo/Akershus følger deretter. Hele sju kommuner i Akershus ligger i toppsjiktet: Oppegård, Gjerdrum, Asker, Bærum, Skedsmo, Nittedal og Ås.
• De tre nordligste fylkene har som vanlig kommunene med dårligst plasseringer. Fortsatt kommer Finnmark-kommunene klart dårligst ut. Av de 25 kommunene som foreløpig ligger dårligst an, er bare tre plassert i Sør-Norge.
• Storkommunene kommer best ut. De foreløpige tallene indikerer at kommunene over 50.000 innbyggere ligger bedre an enn før – og flere av dem har forbedret seg i store deler av barometeret.
• Kommunene med Frp-ordfører ligger best an. Det er få Frp-kommuner, men jevnt over ligger de litt bedre an enn andre kommuner. Det er kommunene med ordfører fra bygdelister eller lokale partilister som kommer dårligst ut på statistikken. Det henger antakelig sammen med at en del småkommuner kommer dårlig ut.

Mandal er én av sørlandskommunene som hevder seg i toppen også i år. Rådmann Irene Lunde kommenterer at kvaliteten i tjenestene er bygget opp over lang tid.

– God kvalitet skyldes i hovedsak kompetente og motiverte ansatte. Nå dreier mye seg om å opprettholde riktig kvalitet innenfor økonomisk bærekraftige rammer. I fjor startet vi et systematisk arbeid med mål om å ikke drive kommunen dyrere enn gjennomsnittet i egen kommunegruppe, forteller rådmannen.

Kommunen studerer såkalt LEAN-metodikk når den ser på arbeidsprosesser som kan forbedres. Lunde trekker også fram nytten av å lære av avvik.

– Vi prøver å følge med på utviklingen nasjonalt og se til kommuner som lykkes innenfor områder der vi vet vi kan forbedre oss.

Mandal slår seg om under to år sammen med Marnardal og Lindesnes.

– I den forbindelse har vi også deltatt på studieturer til våre naboland. Dette er inspirerende og hjelper oss å løfte blikket, forklarer Mandal-rådmannen.

Store: Gode på grunnskole, ikke på pleie og omsorg

Det er innen sektorene grunnskole, miljø og ressurser og enhetskostnader at de store kommunene virkelig ligger godt an. Nøkkeltallene som er i bruk innen pleie og omsorg gir imidlertid mange dårlige plasseringer for de større kommunene. Små kommuner har klart bedre plasseringer hva gjelder enerom på sykehjem, plasser til rehabilitering, mottak av utskrivningsklare pasienter og andel av de med funksjonshemminger som får bistand til å delta i jobb og studier.

Små: Sliter med skolen og med kostnadsnivået

Blant småkommunene er plasseringene dårligst hva gjelder enhetskostnadene. I barometeret er disse korrigert for utgiftsbehovet – slik at kommunestørrelse og demografi er tatt hensyn til. Likevel drifter små kommuner til dels vesentlig dyrere enn store. Små kommuner ligger også dårlig an innen grunnskole. Derimot er det gode plasseringer innen helse, saksbehandling, kultur og økonomi.

En totaltabell blir publisert i den endelige utgaven av Kommunebarometeret 2018, som publiseres torsdag 28. juni.