Strid om bestemors valgfrihet

Solberg-regjeringen vil åpne for flere private velferdsbedrifter i kommunene, mens Ap vil ha strengere regler.

En sterkere velferdsstat med mindre markedstenkning var ett av tre løfter Ap-leder Jonas Gahr Støre ga i Arbeiderpartiets programforslag nylig. Dette blir altså en av partiets viktigste saker i valgkampen.

Ap har beveget seg i denne retningen de siste årene, dels i takt med utviklingen i den private «velferdsbransjen» – hvor noen få store konsern henter ut store verdier. Flere Ap-styrte kommuner rekommunaliserer tjenester.

I Granavolden-plattformen i januar 2019 ble de den gang fire regjeringspartiene enige om å utrede en «fritt brukervalg-ordning i kommunene, etter modell fra Sverige».

Helse- og omsorgsdepartementet har nettopp sendt på høring et forslag om å lovfeste en slik ordning.

Den skal være en juridisk ramme som gjør det lettere for kommuner å innføre fritt brukervalg. Leverandører som oppfyller nasjonale og lokale krav, blir godkjent og får en rett til å tilby tjenester i kommunen. Brukerne kan velge og bytte mellom godkjente leverandører.

Målet er at fritt brukervalg skal gi den enkelte økt innflytelse over eget tjenestetilbud. Flere leverandører i markedet skal gi mangfold og mulighet for utvikling av nye løsninger.

Debatten om hvorvidt private selskaper skal få utføre velferdstjenester som det offentlige har ansvaret for og finansierer, er en klassisk høyre-venstre-konflikt med ideologiske overtoner.

I et lokalpolitisk perspektiv må det avgjørende være hva som gir det beste og mest effektive tilbudet til innbyggerne.

Det er nærliggende å se på erfaringene fra regjeringens forbilde, Sverige, etter at loven om fritt brukervalg ble innført av den borgerlige Reinfeldt-regjeringen i 2008.

Da Stefan Löfven overtok som statsminister i 2014, satte den rødgrønne regjeringen i gang «velferdsutredningen» for å undersøke virkningene av kommersiell velferd.

Som helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) må innrømme i høringsnotatet, har det vært «vanskelig å dokumentere endring i kvalitet for brukerne» i Sverige.

Ifølge den svenske utredningen er det svært komplisert å måle kvaliteten på helse- og omsorgstjenester. I verste fall kan standardiserte mål føre til dårligere kvalitet, fordi tilbudet tilpasses det som måles, ikke brukernes behov.

Når loven og lokale avtaler stiller en rekke krav til private leverandører, må det måles og kontrolleres at de følges opp. Kommunene må bruke store ressurser på å være innkjøpere og kontrollører. Det som skulle være enkelt og effektivt, kan bli dyrt og byråkratisk. Administrasjonsutgiftene i helse og omsorg er blitt fordoblet i Sverige på ti år.

Modellen kan være til hinder for fleksibilitet og samhandling, ifølge velferdsutredningen. Når helse- og omsorgstjenestene stykkes opp og utføres av flere leverandører, blir det vanskeligere å samarbeide om å gi brukerne et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud.

Det blir vanskeligere for kommunen å vurdere hva brukeren til enhver tid har behov for i det som kalles omsorgstrappen: Forebygging, hjemmetjenester, en mer tilpasset eldrebolig eller institusjonsplass.

I Sverige er «brukerne som evner å treffe beslutninger fornøyde med å ha valgmuligheter», skriver departementet i høringsnotatet.

Ett av funnene i velferdsutredningen er nettopp at svært mange brukere ikke evner å velge mellom leverandører. Eldre med demens eller kognitiv svikt, eller med alvorlige, sammensatte sykdommer – de som trenger hjelp mest – klarer dårligst å være kunder på velferdsmarkedet.

En modell for fritt brukervalg kan bidra til likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester, mener Høies departement. I Sverige er erfaringene, ifølge utredningen, tvert om økende forskjeller i tilgang til tjenester – mellom sentrale strøk og distriktene og mellom ressurssterke og ressurssvake brukere.

Solberg-regjeringens lovforslag om fritt brukervalg vil trolig få flertall i Stortinget neste vår.

Dersom en ny rødgrønn regjering overtar etter valget, vil loven etter alt å dømme bli reversert. Ap og Støres skjerpede profil mot privatisering av velferd, taler for det.