Kunnskapsminister Guri Melby (V) på regjeringens pressekonferanse om gjenåpning av samfunnet torsdag.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) på regjeringens pressekonferanse om gjenåpning av samfunnet torsdag. 

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Større tillit til lokalt skjønn

Kommuner og fylker må være kreative i tida som kommer når alle skoler skal åpnes under strenge smitteverntiltak – som heldigvis blir litt mindre strenge nå.

To måneders unntakstilstand er over. Den kommende måneden, fram til 15. juni, skal Norge åpnes mer og mer. Torsdag ettermiddag la regjeringen fram sin plan for den gradvise gjenåpningen. Mye av innholdet er blitt kjent den siste uka.

Barn og unge har første prioritet, deretter næringslivet og andre områder. Derfor skal alle grunnskoler og videregående skoler starter opp igjen i løpet av neste uke. Kommuner og fylker får én uke til å gjøre skolene klare til å møte smittevernkravene.

Skolehverdagen vil bli annerledes, og stille store krav til administrasjon, skoleledere og lærere.

Undervisning skal skje i mest mulig faste grupper på 15–20 elever, som også skal holdes atskilt i friminuttene. Det krever mer personell og større arealer både ute og inne. Noen skoler har god plass, på andre er utfordringen større. 

Det er gode nyheter for kommuner og skoler at regjeringen nå letter på kravene og har tillit til lokalt skjønn. Den åpner for større lokal variasjon i hvordan skolehverdagen organiseres. Veilederne om smittevern i skoler og barnehager er blitt endret slik at størrelsen på de berømte «kohortene» kan strekkes noe, det kan være litt flere elever i klasserommet hvis det er nødvendig for å få kabalen til å gå opp. 

Elever skal også kunne være til stede på skolen til ulike tidspunkter – med undervisning halve dager eller annenhver dag, sa kunnskapsminister Guri Melby (V) da planene ble presentert. Kommunene kan også bruke andre lokaler enn skoler. Nærundervisning må kombineres med digital fjernundervisning.

Skolehverdagen vil bli annerledes, og stille store krav til administrasjon, skoleledere og lærere. Svært mange har vært kreative og dyktige, og tatt et gigantisk digitalt sprang for å gi elevene så god undervisning som mulig. Det må de fortsette med, det er ett av kommunenes viktigste bidrag til koronadugnaden. De grunnleggende smittevernreglene vil gjelde i lang tid framover.

Norges strategi så langt har vært å «slå ned» koronaviruset, å stanse spredningen. Regjeringen kaller strategien framover for en kontrollstrategi. Planen er å gjenåpne samfunnet gradvis, samtidig som nasjonale og lokale myndigheter har kontroll på spredningen av viruset. Det kan komme oppblomstringer lokalt, og da skal tiltak settes inn raskt.

I denne fasen skal brede tiltak som griper sterkt inn i alles liv, og som får store samfunnsmessige konsekvenser, erstattes av mer målrettede tiltak mot personer som er utsatt for smitte eller er i risikogrupper. Testing, smittesporing og isolering av smittede blir viktigere. Dette er allerede trappet opp, og i denne innsatsen vil kommunehelsetjenesten spille en viktig rolle.

Den gradvise gjenåpningen av samfunnet gjør at flere private bedrifter kan starte og permitterte komme i jobb igjen. Det betyr høyere skatteinntekter for kommunene og lavere sosialutgifter framover.

Det betyr også at kommuner og fylker kan sette i gang planlagte bygge- og vedlikeholdsprosjekter for å gi oppdrag til lokale bedrifter. Senere i mai kommer en større aktivitetspakke fra regjeringen, hvor kommunene blir et viktig virkemiddel for å få hjulene i gang.