Ruster seg til rødgrønn velgerkamp

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har selv ledet programarbeidet i partiet, og la fram komiteens forslag på en pressekonferanse sist fredag.

Det er uvanlig at en partileder tar på seg en så stor og konfliktfylt jobb. Etter to dårlige valg, har Støre trolig hatt behov for å være kaptein, sette kursen og innta en ny posisjon for Ap.

Han slo stolt fast at Ap med dette programmet har tatt tydeligere retningsvalg enn i 2017. Det gjør de i tre retninger. Ap er blitt rødere i fordelings-, velferds- og næringspolitikken, grønnere i miljøpolitikken og klarere i distriktspolitikken.

Arbeiderpartiet er et «stort telt», som Støre formulerte det, med mange motsetninger. Han var særlig stolt over å ha forenet industriarbeideren og miljøungdommen. Hvis det er uttrykk for en reell felles forståelse, så er det et viktig gjennombrudd i tiåret hvor Norges klimautslipp skal halveres.

For to uker siden mente jeg at Høyres program langt på vei inneholdt tiltak som gjør at Norge kan nå sine klimamål, avhengig av hvor raskt og sterkt de settes inn. Det samme kan sies om Aps programforslag, som er hakket mer offensivt.

Og rødere. Mens Høyre vil bruke markedskreftene for å kutte klimautslipp, vil Ap om nødvendig opprette et statlig selskap for å sette fart på hydrogensatsingen. Støre mener det er moderne næringspolitikk som står i forhold til den enorme utfordringen.

2021-valget kan bli et miljøvalg. Det har vært den viktigste saken for 15–20 prosent av velgerne de siste ti årene, og nærmer seg 25 prosent i en ny undersøkelse som Sentio har gjort for valganalytiker Svein Tore Martinsen. Miljøpartiene vil få sin del, men i et tiår hvor store klimatiltak må gjennomføres raskt, vil også grønne velgere se til parter med styringserfaring – Ap og Høyre.

Støre og Ap markerer seg som et klart alternativ til Høyre. Sentralisering, privatisering og skatteletter under Solberg-regjeringen har ført til større geografisk og økonomisk ulikhet, mener Støre.

Med dette programmet konkurrerer ikke Ap primært med Høyre om de såkalte lilla velgerne. De konkurrerer med SV og Rødt om rød troverdighet, med SV og MDG i miljøpolitikken og med Sp om distriktsvelgerne. Og viktigst for å få rødgrønt flertall: Ap prøver å få rundt 150.000 tidligere velgere ned av gjerdet ved å finpusse profilen.

Det viktigste og vanskeligste blir å utfordre Senterpartiets hegemoni i distriktspolitikken. Solberg-regjeringens sentralisering av statlige tjenester i distriktene har skapt et distriktsopprør. I valgene i 2015 og 2019 var distriktspolitikk viktigst for hele 12 prosent av velgerne. Sp målbar denne protesten tydeligst og ble valgvinner. Den nevnte Sentio-undersøkelsen viser at distriktspolitikken holder seg på samme høye nivå. Det samme gjør Sps oppslutning, i overkant av 14 prosent.

Ap ble særlig i Solberg-regjeringens første periode oppfattet som en stilltiende støttespiller for regjeringen, med forlik om blant andre nærpolitireformen. Ap har mye å ta igjen på distriktspolitisk troverdighet, men gjør et offensivt forsøk i det nye programforslaget. Støre mener det vil gi det største distriktspolitiske løftet/satsingen siden 1970-tallet.

Nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, alle reformer skal konsekvensutredes distriktspolitisk, raskt bredbånd skal bli en rettighet på linje med strøm. På statlige nærtjenestesentre skal man kunne få pass og førerkort. «Regionavtaler» mellom stat, kommuner og fylker er et nytt – og ennå lite konkretisert – virkemiddel.

I 2019 ble Sp jevnstore med Ap i bastionen Nord-Norge. Nå har et eget nordområdeutvalg utviklet ny politikk som får fire sider i Ap-programmet. Næringsutvikling er det sentrale, men det har fått mest oppmerksomhet at Ap går inn for å utrede og bygge Nord-Norge-banen.

Politiske saker er vanligvis viktigst for velgerne, men det store usikkerhetsmomentet i valget om ett år er koronakrisen. Erna Solberg får nå et stort styringstillegg av velgerne for regjeringens håndtering av krisen, og Høyre har vært det største partiet på målingene siden april. Spørsmålet er hvor lenge krisen varer, og om regjeringen lykkes i å få fart på økonomien og folk i arbeid.