Privatpraktiserende ordfører

Jonas Andersen Sayed (KrF) ble tidenes yngste ordfører etter valget. Den nå 22 år gamle ordføreren har fått stor oppmerksomhet, og har gitt et godt inntrykk, blant annet som lørdagsgjest i Dagsrevyen.

Han blir nok ikke mindre populær etter at han på formannskapets budsjettmøte tirsdag foreslo å kutte sin egen godtgjørelse med 250.000 kroner, for å bruke pengene til andre formål i kommunens budsjett.

Han «krevde», ifølge Dalane Tidende, å få bestemme selv hva pengene skulle gå til. Formannskapet vedtok forslaget enstemmig.

– Jeg har ikke lån, og jeg ser ikke noe poeng i å legge meg opp en stor sparekonto mens jeg er ordfører. Det handler heller om å tjene Sokndal, sier Sayed til lokalavisa.

Med arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader sparer kommunen drøyt 400.000 kroner årlig på ordførerens lønnskutt. Sayed ville bruke pengene på ungdomsrådet, frivilligsentralen, frivillige lag og foreninger og dagsenteret for eldre.

Ordførerens lønnskutt går ikke ut over godtgjørelsen til andre folkevalgte i Sokndal. Sayed vurderte om han skulle ta imot godtgjørelsen, betale skatt og så gi penger til gode formål. Han landet på at det ville utløse mer penger til lokalsamfunnet hvis kuttet ble vedtatt politisk.

Sayed begrunner lønnskuttet med sin individuelle livssituasjon. Han er ung, kommer rett fra en studenttilværelse, har ikke stiftet egen familie og har lite lån. Han sier klart at dette ikke er noe alle andre ordførere kunne gjøre.

Men han sier samtidig til lokalavisa:

– Det er greit nok at denne stillingen er krevende, men det er det mange stillinger som er, både i det private og det offentlige.

Dette må oppfattes som et argument for at ordførergodtgjørelsen er for høy.

Det forrige kommunestyret behandlet ordførergodtgjørelsen i juni. Forslaget om at ordføreren skal godtgjøres med 93 prosent av stortingsrepresentantenes lønn ble vedtatt med 15 mot seks stemmer. Sayed var ikke blant de seks.

Stemmegivningen er forståelig hvis han mener at lønnskuttet bare er relevant for han selv, og ikke hvis andre hadde blitt ordførere i Sokndal. Men hvis han mener at godtgjørelsen er for høy, burde han stemt nei i kommunestyret i juni.

Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om øverste politiske leder i en kommune med litt over 3.000 innbyggere skal ha nesten like stor godtgjørelse som en stortingsrepresentant med ansvar for hele landet.

Alle synes det er «fantastisk» med en ordfører som tar fra sin egen lommebok og gir til bygda.

– Det er et forslag som det ikke går an å stemme imot. Det var rett før jeg reiste meg opp og applauderte, sier en «mektig imponert» opposisjonspolitiker, Jone Mathiesen (Ap), til lokalavisa.

Det er ikke lett å argumentere mot en ung, godhjertet, lokalpatriotisk og handlekraftig ordfører.

Men det er særlig én ting som er lokaldemokratisk problematisk i måten dette er gjort på. Formannskapet burde ikke innfridd ordførerens krav om å bestemme hva «hans penger» skulle gå til. En ordfører bør ikke ha en egen pott i budsjettet som er hevet over demokratisk behandling.

Hvis vi ser bort fra de spesielle omstendighetene rundt forslaget, så foreslo Sayed i realiteten en omdisponering på budsjettet. Da bør disse pengene gå inn i den vanlige budsjettbehandlingen, slik at kommunestyret samlet kunne bestemme hva de skulle brukes til.

Det er ikke så spektakulært som en ordfører som drysser penger over gode formål i kommunen, men mer demokratisk.

Formannskapet har med sitt vedtak, som kommunestyret trolig vil bekrefte, satt sitt politiske godkjentstempel på ordførerens prioriteringer. Så det er ikke noe ulovlig i dette, men det er uryddig. Det er grunnleggende demokratisk at folkevalgte i fellesskap bestemmer hva det offentliges inntekter skal brukes til – ikke enkeltpersoner, om de er «rike onkler» eller ordførere.