Partienes finanspolitiske talspersoner møtte pressen etter Stortingets behandling av krisepakken i dag.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Presset på kommuneøkonomien må lettes

Kommunenes økonomi er hardt presset, viser SSBs regnskapstall i dag. Stortinget gir dem foreløpig ingen garanti mot inntektstap som følge av koronakrisen.

Jan Inge Krossli er kommentator i Kommunal Rapport

Saken er blitt endret, Stortinget har lovet å dekke kommunenes utgifter som følge av koronakrisen.

Midt i koronakrisen la Statistisk sentralbyrå i dag fram de årlige Kostra-tallene om kommunenes virksomhet i 2019. De samlede regnskapstallene bekrefter regnskapsundersøkelsen KS la fram sist uke:

Kommunenes økonomi er svært presset.

Nå forverrer koronakrisen en allerede anstrengt kommuneøkonomi

Netto driftsresultat for kommunene samlet i 2019 var 1,7 prosent av brutto driftsinntekter, ned fra 2,6 prosent i 2018. Det er nøyaktig like mye som Teknisk beregningsutvalg anbefaler for en sunn økonomi.

Når snittet er på grensen av det sunne, betyr det at svært mange kommuners økonomi ikke er sunn. Ser vi bort fra Oslos gode økonomi, faller snittet til 1,2 prosent. 180 kommuner hadde et negativt driftsresultat i fjor.

Selv for å oppnå disse svake resultatene, ble mange kommuner reddet av ekstraordinære skatteinntekter.

Statsbudsjettet for 2020 er beregnet å gi kommunene en reell inntektsvekst på bare 0,3 prosent, lavest på 15 år. Netto driftsresultat i år ligger an til å bli maks 0,5 prosent, langt under det anbefalte nivået, ifølge KS’ budsjettundersøkelse før jul. Mange kommuner, særlig små, budsjetterer med negativt resultat.

Dette var altså den dramatiske situasjonen for kommuneøkonomien – før koronakrisen.

Nå forverrer koronakrisen en allerede anstrengt kommuneøkonomi – direkte og indirekte, på kort og lang sikt.

KS sendte i helga brev til partiene på Stortinget, som forhandlet om regjeringens første økonomiske krisepakke. Her ba KS Stortinget forsikre at «alle direkte ekstrautgifter og inntektstap som oppstår som følge av Korona-viruset og bekjempelsen av dette vil bli dekket».

Stortinget skjerpet i dag krisepakken på flere områder. Alle partiene er enige om at kommunene får dekket løpende utgifter til å håndtere koronakrisen, men sier ikke noe om bortfall av inntekter. I første omgang økes Fylkesmennenes skjønnsmidler med 250 millioner kroner.

Ledere og ansatte i kommunene spiller en viktig rolle i å håndtere krisen. Helsepersonell står i første rekke for å bremse spredningen av smitte og for å behandle de som blir syke. Andre iverksetter regjeringens smitteverntiltak i skoler, barnehager og sykehjem. Innsatsen er krevende og kostbar.

Samtidig mister kommunene viktige inntekter som direkte følge av smitteverntiltakene. Brukerbetaling for barnehage, SFO, kollektivtransport og andre tjenester blir kraftig redusert eller faller bort. For eksempel mister kommunene om lag 700 millioner kroner hvis foreldrebetaling for SFO og barnehage faller bort i én måned.

Det er sannsynlig at kommunene etter hvert vil få dekket direkte økte utgifter og tapte inntekter, men det kan bli harde diskusjoner med staten om hvor mye penger det egentlig dreier seg om og hva som skyldes koronakrisen. Staten vil holde igjen så mye de kan. Det kan komme i nye krisepakker som er varslet, eller i revidert nasjonalbudsjett i mai. Det avhenger av hvor lenge krisen vil vare.

Mest alvorlig vil koronakrisen redusere kommunenes skatteinntekter fra enkeltpersoner og bedrifter – også indirekte og på lengre sikt, hvis den økonomiske nedgangen blir stor og langvarig. Kommunene kan ikke regne med at ekstraordinære skatteinntekter vil redde budsjettet i år – tvert imot.

Regjeringen justerer som regel skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett i mai. I år blir det nesten umulig å gjøre en fornuftig beregning, men anslaget må i hvert fall ned, slik at kommunene kan få kompensert noe av inntektsbortfallet.

For kommunene er det viktig at regjeringen og Stortinget ikke glemmer de langsiktige virkningene så fort krisen er over. Kommunenes inntekter må få et tiltrengt løft i statsbudsjettet for 2021 – etter to magre år og en koronakrise på toppen. Investeringer gjennom kommunene kan også bidra til å få hjulene skikkelig i gang igjen, hvis det trengs.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.