Statlige organer sier nei og atter nei til forslagene fra utvalget som professor Terje P. Hagen ledet. Foto: Magnus K. Bjørke
Statlige organer sier nei og atter nei til forslagene fra utvalget som professor Terje P. Hagen ledet. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nei og atter nei

Protestene på Hagen-utvalgets rapport renner inn til Kommunaldepartementet. Ingen statlige organer vil gi fra seg oppgaver til fylkeskommunene. Klarer Stortinget å stå imot?

Høringsrunden er over, og alle som mister makt og innflytelse er imot.

Det statlige byråkratiet er stort og har sterk innflytelse. Men er det sterkere enn politikerne i regjering og storting? Det får vi svar på når forslagene fra Hagen-utvalgets rapport skal behandles politisk, etter høringsrunden som nå er avsluttet.

Utvalget la i vinter fram forslag om nye oppgaver til fylkeskommunene, og nærmest alle oppgavene – til sammen 25 – skulle tas fra staten. Fylkeskommunenes budsjetter vil øke med 24 milliarder kroner eller 30 prosent, om forslagene blir gjennomført. De omfatter 5.000 arbeidsplasser.

Ekspertutvalget ble nedsatt på anmodning fra Stortinget etter behandlingen av regionreformen i juni i fjor. Et stort flertall på Stortinget sier klart at reformen må fylles med innhold – i form av flere oppgaver og mer ansvar til de nye fylkeskommunene.

Går forslagene i en samlet sak til kommunalkomiteen på Stortinget hvor den blir sett i sammenheng med regionreformen, har flere av forslagene en sjanse til å overleve. KS har tatt til orde for en slik løsning.

Dersom hvert enkelt departement skal behandle de sakene som hører inn under dem i forbindelse med statsbudsjettet til høsten, vil det trolig bli få oppgaver som går fra staten til fylkeskommunene. KS og fylkene mener helhetsperspektivet da forsvinner. Det er ennå ikke avklart hvilken løsning det blir. Skal oppgaver overføres fra 2020, er det lite tid om ikke saken behandles i høst.

Høringsrunden er over, og alle som mister makt og innflytelse er imot. Alle som får nye oppgaver er for.

Brukere av statlige tjenester som hittil har fungert bra for dem, protesterer vilt. Mange av dem oppfatter det som om tilbudet forsvinner, og ikke at det flyttes til regionalt nivå. Spesielt har flytting av Statspeds oppgaver vakt protestaksjoner. Små lokalbutikker i distriktene som får støtte fra Merkur-programmet har også satt i gang en aksjon. Merkur er foreslått overført til Distriktssentret, og Distriktssenterets oppgaver er foreslått overført til fylkeskommunene.

Kulturinstitusjonene var først ute med sine protester. Den nasjonale scene i Bergen for eksempel, argumenterer med at de er nettopp det – en nasjonal scene, og ikke et regionteater i Vestland fylkeskommune. De vil forbli på statsbudsjettet. En overføring til fylkeskommunene blir sett på som et betydelig skritt tilbake, og selv de som ikke berøres protesterer. Den Norske Opera og ballett skriver:

«En svekkelse av dagens nasjonale infrastruktur kan igjen svekke det bidraget som kunst og mellommenneskelig opplevelse utgjør i et demokrati. Vi mener at Stortinget fortsatt bør ha et direkte ansvar for de institusjonene som ekspertgruppen nå foreslår å flytte over til fylkesregionalt nivå.»

Universiteter og høyskoler vil ikke gi slipp på forskingsmidler, selv om Forskningsrådet fortsatt skal plukke ut kandidatene til midlene.

Og så er det fylkesmennene, de som blokkerte det siste forsøket på en regionreform i 2010. De sier nei og atter nei.

Oppgavene som kan gå fra fylkesmennene til fylkeskommunene er mange, og vil vingeklippe fylkesmennene. Og de vet å si ifra. Fagmiljøer sprenges, koordinering opphører, rettssikkerheten er i fare, og naturen, ja den går en usikker tid i møte hvis fylkeskommunene skal ta vare på den. Fylkesmennene og deres ansatte maler fanden på veggen.

«Forslaget fører til splittete fagmiljøer, svekker samordning og gir mindre helhetlig tenkning innen viktige områder som landbruk, miljø- og naturforvaltning. Naturen vil tape.»

Det mener de ansatte som er organisert hos Akademikerne hos Fylkesmannen i Rogaland.

Fylkesmennenes arbeidsutvalg påpeker forskjellen mellom fylkeskommunene og fylkesmennene, og mener den taler for seg:

«Fylkesmannen har samordning og ivaretakelse av rettssikkerhet som sine viktigste oppgaver, er i sin natur tverrsektoriell og kan motvirke fragmentering.»

Statens vegvesen har bestilt en motrapport Fra «sams og samling», heter den. Den skal vise hvor bort i staur og vegger det er med sams veiadministrasjon. Økte kostnader, kompetansetap og redusert kvalitet i oppgaveløsningen, blir resultatet, ifølge rapporten. Fylkeskommunene protesterer på framstillingen.

– Det er krevende å flytte oppgaver. Det har historien vist, sa kommunalminister Monica Mæland, da Hagen-utvalget la fram sin rapport.

Det er det eneste som er sikkert her.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.