Kriseforståelsen har sunket inn

Dette er en ny versjon av kommentaren i Kommunal Rapports ukeavis, oppdatert etter kravene som ble overlevert i dag.

Det koronaforsinkede tariffoppgjøret i kommunesektoren startet i dag. Forhandlingsdelegasjonene fra arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne var litt mindre da de kom til Kommunenes Hus for å overlevere sine krav i dag. For å følge smittevernreglene, var også forhandlingsåpningen papirløs.

• Les også:– Ikke anledningen for å be om store lønnsløft for enkeltgrupper

For snart to uker siden ble meklingen avsluttet i frontfaget i konkurranseutsatt industri. Rammen ble satt for resten av tariffoppgjøret: 1,7 prosent lønnsvekst i 2020 – inkludert overheng fra i fjor og lønnsglidning i år. Det gir økt kjøpekraft. Forventet prisvekst er nå 1,4 prosent.

I kommunesektoren er partene enige om at overheng og glidning er 1,6 prosent. Dermed er det 0,1 prosentpoeng igjen å forhandle om innenfor frontfagsrammen. Mindre kan det knapt bli i prosent, men det utgjør likevel rundt 200 millioner kroner – knapt 1.000 kroner per ansatt, hvis det fordeles likt.

Resultatet er forhandlingene som startet i dag er enkelt å forutsi: Kommunesektoren vil følge frontfagets ramme.

• Les også:– Ikke anledningen for å be om store lønnsløft for enkeltgrupper
• Les også:Kan bli krevende forhandlinger om lite penger
• Les også:Forventningene til årets oppgjør er kraftig skrudd ned
• Les også:– Uverdig for mange deltidsansatte

Det aller meste vil bli fordelt som et generelt tillegg, slik at alle får reallønnsvekst og opprettholder kjøpekraften. Lokale forhandlinger, som kommunene ønsket før koronaen, er det ikke nok penger til. Tommelfingerregelen er at det bør være minst 1 prosent i en lokal pott for at det skal være noe vits i å sette i gang et stort forhandlingsapparat i hver kommune.

I et tariffoppgjør i en så vanskelig økonomisk situasjon, er det viktigere enn noen gang å holde frontfagets ramme. Det gjelder både andre deler av privat sektor, som er mindre rammet av koronakrisen, og offentlig sektor – i solidaritet med ansatte i kriserammede bedrifter som risikerer å miste jobben og av hensyn til norsk økonomis konkurranseevne.

Likevel har både Akademikerne og Sykepleierforbundet i forkant forsøkt å tøye grensene for frontfagsmodellen nettopp i år. De har sagt at frontfaget skal være «en norm over tid, og ikke en fasit for det enkelte oppgjør».

Det er alle forbundslederes jobb å kjempe så hardt de kan for sine medlemmers interesser, men mangelen på koronakriseforståelse har vært overraskende. Derfor skriver jeg i Kommunal Rapports ukeavis at det kan bli mye skrik for lite ull i årets kommuneoppgjør.

Men når de konkrete kravene ble overlevert i dag, ser det likevel ut til at den ekstraordinære situasjonen har sunket mer inn.

Unio krever et likt prosentvis tillegg som gir alle reallønnsvekst, og forhandlingsleder Steffen Handal sier rett ut at dette ikke er året for å løfte lærere eller sykepleiere spesielt, for å løse rekrutteringsutfordringen.

Her har det nok vært noen tøffe fighter internt i Unio, for sykepleierne har altså uttrykt store forventninger til å få «mer enn applaus» for sin koronainnsats.

LO vil ha et likt tillegg, men i kroner. Det betyr mest for dem med lavest lønn fra før. YS krever også reallønnsvekst. Og det gir som nevnt rammen på 1,7 prosent. Akademikerne har ett krav, som de har fremmet flere ganger før: At lektorene får forhandle lokalt, slik andre medlemmer i Akademikerne får.

Dette er et hovedoppgjør, så hele tariffavtalen ligger på bordet. Når den økonomiske rammen er trang, fremmer organisasjonene heller krav om avtaleendringer. Både Unio og YS krever rett til permisjon med lønn for å ta etter- og videreutdanning. LO og YS krever begge styrket rett til heltid – som også arbeidsgiver KS ønsker.

Ikke bare hensynet til nasjonens og industriens økonomi, men også hensynet til kommunenes egen økonomi tilsier små lønnstillegg i år. Den var hardt presset før koronakrisen. Budsjettene som ble vedtatt før jul, vil gi et netto driftsresultat mellom 0,3 og 0,5 prosent i 2020, ifølge KS’ budsjettundersøkelse. Mange har budsjettert med underskudd.

Koronakrisen har gjort den økonomiske situasjonen i kommunene enda vanskeligere og mer usikker. Regjeringen har lovet å kompensere deres økte utgifter og tapte inntekter, men ikke full kompensasjon.

I sitt regnestykke i revidert nasjonalbudsjett (RNB) mente regjeringen at kommunene også vil spare store utgifter – 9,1 milliarder kroner – på lavere lønninger og priser i dette kriseåret. Lønnsveksten ble anslått til 1,5 prosent.

Nå blir den ganske sikkert 1,7 prosent. Kommunene kommer ikke til å spare så mye på lønninger som regjeringen trodde. Da må den også øke kompensasjonen.

Stortingsflertallet har bedt regjeringen gi en «løypemelding» om koronakompensasjon når statsbudsjettet legges fram i oktober. Da vil resultatet av lønnsoppgjøret være klart, og regjeringen må umiddelbart kompensere kommunenes lønnsutgifter utover anslaget i RNB. Det er avgjørende for å gi dem økonomisk forutsigbarhet.

Avstanden mellom KS og enkelte forbund i forkant, tydet på at mekling ville bli nødvendig. Med de konkrete kravene som er kommet i dag, er koronaoppgjøret tatt ned på jorda, og det bør være mulig å finne en forhandlingsløsning.

At flere arbeidstakerorganisasjoner står sammen om omtrent like krav om heltid og kompetanseutvikling, gjør det også lettere å bli enige.

Fristen er midnatt 15. september.